Helligdag er en dag reservert for gudstjenstlige handlinger.
Følgende dager er helligdager i Norge:
1. og 17. mai er offentlige høytidsdager, men er ikke likestilt med helligdager når det gjelder helligdagsfreden, unntatt når de faller på en søndag. Se ellers under om arrangementer på 1. og 17. mai.
Bevegelige helligdager er helligdager som ikke faller på samme dato hvert år.
Mange av de kristne helligdagene er bestemt ut fra påskesøndag, som skal være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars (se artikkelen om påske for utdypende forklaring). Askeonsdag er 46 dager før første påskedag. Kristi himmelfartsdag er 40 dager etter første påskedag, og første pinsedag er 50 dager etter første påskedag.
Første søndag i advent er den søndagen som er nærmest 30. november.
Etter lov om helligdager og helligdagsfred av 24. februar 1995 skal det på helligdager hele døgnet være helligdagsfred, som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm (§ 3). Det samme gjelder påske-, pinse- og julaften etter kl. 16. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helgedagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.
Det er forbudt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner på helligdager mellom kl. 06 og 13 (§ 4). Dette forbudet omfatter ikke arrangementer på 1. og 17. mai. Forbudet gjelder ikke for arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn, og heller ikke for utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. Unntatt fra forbudet er også sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før kl. 13, men dette unntak omfatter ikke motorrace på bane, flystevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner.
Politimesteren kan for den enkelte anledning tillate arrangementer som ellers ville være forbudt, dersom særlige grunner foreligger.
Faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal holde stengt på helligdager, og på jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16 (§ 5). Det er imidlertid en rekke unntak fra denne hovedregelen, se lukningstid. Regjeringen Solberg har tatt til orde for at forretninger som hovedregel skal kunne ha søndagsåpent.
I perioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner i søndagsdøgnet på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder, jf § 35 i forskrift om sjøfiske av 22. desember 2004 (gitt med hjemmel i saltvannsfiskeloven av 3. juni 1983 (opphevet), videreført i § 68 i havressurslova av 6. juni 2008). Etter samme paragraf er det forbudt for norske fartøyer å tråle etter reker sør for 62 ° N på søndager og andre helligdager, unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag.
Om arbeid på søn- og helligdager, se helligdagsarbeid.
Kommentarer
21. april 2014 skrev Geir Arne Brevik
I første avsnitt står det at vanlige søndager er helligdager i Norge, men mot slutten av avsnittet finnes formuleringen søn- og helligdager". Betyr dette at det finnes et skille mellom (vanlige) søndager og andre helligdager? Hvis dette ikke er tilfelle i dag, var det det etter tidligere lovgivning?
22. april 2014 skrev Jon Gisle
Nei, det er ikke noe skille mellom søndager og helligdager i vår tid. Om det var det i gamle dager, vet jeg ikke - det bør en kulturhistorisk medarbeider svare på.
Mvh Jon Gisle
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.