helligdag

Artikkelstart

Helligdag er en dag reservert for gudstjenstlige handlinger.

Faktaboks

Også kjent som

helgedag

Følgende dager er helligdager i Norge:

Dette følger av lov om helligdager og helligdagsfred av 24. februar 1995 § 2.

1. mai og 17. mai er offentlige høytidsdager, men er ikke likestilt med helligdager når det gjelder helligdagsfreden, unntatt når de faller på en søndag. Se ellers under om arrangementer på 1. og 17. mai.

Bevegelige helligdager

Bevegelige helligdager er helligdager som ikke faller på samme dato hvert år. I praksis er dette skjærtorsdag, langfredag, påskedagene, Kristi himmelfartsdag og pinsedagene.

Mange av de kristne helligdagene er bestemt ut fra påskesøndag, som skal være første søndag etter første fullmåne etter 21. mars (se artikkelen om påske for utdypende forklaring). Askeonsdag er 46 dager før første påskedag. Kristi himmelfartsdag er 40 dager etter første påskedag, og første pinsedag er 50 dager etter første påskedag.

Første søndag i advent er den søndagen som er nærmest 30. november.

Helligdagslovgivning

Støy

Etter lov om helligdager og helligdagsfred skal det på helligdager hele døgnet være helligdagsfred, som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm (§ 3). Det samme gjelder påske-, pinse- og julaften etter klokken 16. Ved kirke eller gudstjenestested er det mens helgedagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.

Arrangementer

Det er forbudt å arrangere eller holde offentlige tilstelninger eller forestillinger, sportskonkurranser og sportsstevner på helligdager mellom klokken 06 og 13 (§ 4). Dette forbudet omfatter ikke arrangementer på 1. og 17. mai. Forbudet gjelder ikke for arrangementer i regi av tros- og livssynssamfunn, og heller ikke for utstillinger av kunstnerisk, vitenskapelig eller opplysende art. Unntatt fra forbudet er også sportsarrangementer som ikke er beregnet på å samle tilskuere eller som er så tidkrevende at det er nødvendig å starte før klokken 13, men dette unntak omfatter ikke motorrace på bane, flystevner, travløp, galoppløp, veddeløp og profesjonelle sportskonkurranser og sportsstevner.

Politimesteren kan for den enkelte anledning tillate arrangementer som ellers ville være forbudt, dersom særlige grunner foreligger.

Lukningsbestemmelser

Faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere skal holde stengt på helligdager, og på jul-, påske- og pinseaften skal de stenge klokken 16 (§ 5). Det er imidlertid en rekke unntak fra denne hovedregelen, se lukningstid.

Faste utsalgssteder kan holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom klokken 14 og 20.

Fiske

I perioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner i søndagsdøgnet på kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder, jamfør § 35 i forskrift om sjøfiske av 22. desember 2004 (gitt med hjemmel i § 68 i havressurslova av 6. juni 2008). Etter samme paragraf er det forbudt for norske fartøyer å tråle etter reker sør for 62 ° N på søndager og andre helligdager, unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag.

Om arbeid og lønnsforhold på søn- og helligdager og på 1. og 17. mai, se helligdagsarbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Geir Arne Brevik

I første avsnitt står det at vanlige søndager er helligdager i Norge, men mot slutten av avsnittet finnes formuleringen søn- og helligdager". Betyr dette at det finnes et skille mellom (vanlige) søndager og andre helligdager? Hvis dette ikke er tilfelle i dag, var det det etter tidligere lovgivning?

skrev Jon Gisle

Nei, det er ikke noe skille mellom søndager og helligdager i vår tid. Om det var det i gamle dager, vet jeg ikke - det bør en kulturhistorisk medarbeider svare på.Mvh Jon Gisle

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Arbeidsrett

Jon Gisle