Stefanus

Stefanus er ifølge kristen tradisjon kirkens første martyr, omtalt i Apostlenes gjerninger i Det nye testamentet.

Stefanus nevnes først blant de sju «diakonene» i urmenigheten i Jerusalem, og han var en fremtredende representant for den gresktalende delen av menigheten. Hans virksomhet førte til at motstandere innstevnet ham for det jødiske råd med falske anklager om blasfemi. Prosessen endte med at han ble drept ved steining. Det er uklart om han ble regulært henrettet eller lynsjet. Saulus, det vil si Paulus, som senere ble kristen, deltok i drapet, og nevnes her for første gang.

I sin forsvarstale for rådet, som er den lengste talen i Apostlenes gjerninger, begrunner Stefanus sin holdning til loven og tempelet ut fra Skriftens fortellinger om Israels historie. Hans død innledet en forfølgelse av hans krets, som ble fordrevet fra Jerusalem. Ifølge Apostlenes gjerninger innledet dette den kristne misjonsvirksomheten.