Andreasmesse er en katolsk høytidsdag til minne om disippelen og apostelen Andreas. Messedagen feires på Andreas' dødsdag 30. november, da han etter tradisjonen skal ha dødd på et X-formet kors (andreaskors). Dette skal ha skjedd i Patra i Akaia (Hellas) omkring år 60.
andreasmesse
Andreasmesse er en katolsk høytidsdag til minne om disippelen og apostelen Andreas. Messedagen feires på Andreas' dødsdag 30. november, da han etter tradisjonen skal ha dødd på et X-formet kors.
Av
Juan Correa de Vivar/Museo del Prado.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Statue av Andreas med det karakteristiske korset i Basilica di San Giovanni i Roma
Andreas' levninger
Ettersom det ble hevdet at Andreas hadde grunnlagt kirken i Konstantinopel, ble hans antatte levninger overført til Apostelkirken i denne byen. Det skjedde i år 357, etter ordre fra keiser Konstantin 2.
Da korsfarerne erobret Konstantinopel i 1204, ble store mengder relikvier ført vestover. Andreas' levninger havnet i krypten under domkirken i Amalfi, sør for Napoli. Deler av hodeskallen og en lillefinger har senere kommet tilbake til Patra via Roma. Relikviene oppbevares nå i Andreaskirken i Patra. I 1980 ble også det antatte andreaskorset returnert til denne byen fra St. Victor-kirken i Marseille.
Symboler
Andreas' vanligste attributt er et kors formet som en X, en korsform som nå betegnes som andreaskors. De billedlige fremstillingene av Andreas i Norge har også dette attributtet. Andreaskorset markerer også Andreasmesse på noen primstaver, men det langt vanligste symbolet er en fiskekrok.
Norske tradisjoner
Andreas var ifølge Bibelen en av de mest fremtredende av Jesu disipler. Det at han var fisker av yrke, gjorde nok også sitt til at han ble en populær helgen i Norge.
Andreas er avbildet på blant annet alterfrontaler (antemensaler) fra Ulvik kirke i Hardanger og Kaupanger kirke i Sogn. Det var også en statue av ham på Nidarosdomens vestfront. Flere norske kirker og altere var dedisert til Andreas. Det gjaldt for eksempel steinkirken på Rein i Rissa (Reinskloster) som ble reist av Skule Bårdsson. 12 kjente kirker i Norge var dedisert til Andreas; halvparten av disse lå i Nidaros bispedømme.
Navneskikken i Norge ble sterkt påvirket av helgenkulten. Mot slutten av middelalderen var Andreas et av de mest populære mannsnavnene i Norge.
Askvoll-presten Christen Jensøn skrev i 1646 i en kommentar til primstaven at på denne dagen «skal ikke væren lenger holdes fra fårene». Presten Hans Jacob Wille tok fiskekroken som et tegn på at tiden var inne for å fiske julefisken. Andreaskorset skal noen steder ha blitt tolket som et tegn på at tiden var inne for å sette ut revesaksene. Enkelte steder i Nord-Norge var det skikk å koke hoder og føtter av sauer denne dagen. I Beiarn kunne barna kle seg ut og gå «Jul-Andersdagen». Da kunne de bli traktert med en kokt sauefot.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981.
- Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir, 2011.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.