bjørnevok

Maleri som forestiller St. Bernhardin av Siena til venstre og St. Louis av Toulouse. Bernhardin holder sitt karakteristiske Kristus-monogram i hånden. Bildet er malt av Alessandro Boncivino, som døde i 1554. Bildet henger nå i Louvre i Paris.
Kaare Hovinds sammenstilling av ulike symboler på Bjørnevåk 22. mai. Stiliserte bjørnelabber og hele bjørner er de vanligste symbolene, men vi finner også skytevåpenet armbrøst og solsymboler.
Av .

Artikkelstart

Bjørnevok, 22. mai, er en norsk merkedag med en noe uklar bakgrunn. Det er imidlertid grunn til å anta at det første leddet er en fornorskning av et fremmed helgennavn. Det siste leddet har sammenheng med den vake som ofte knyttes til en helgens festdag (for eksempel Olavsvake som har blitt til olsok).

Faktaboks

Etymologi

trolig av norrønt bjarnvarðs-, bjarnharðsvaka, bjarnarðsvaka '(St.) Bernhards vake'.

Bakgrunnen for merkedagen

I 1519 kom den norske kirkeprovinsens missale og breviarium i trykt versjon, men kalendariene her sier ikke noe om bakgrunnen for bjørnevok. I et forsøk på å forklare markeringene på den norske primstaven skrev historikeren P. A. Munch at navnet kom av at bjørnen forlot hiet på denne dagen. Datofestingen burde likevel ha vært 20. mai, «St. Bernards eller Bjarnvards- Dag, Bjarnvardsvaka». Det ser ikke ut til at det har fremkommet bedre forslag; man har i noen områder av Norge feiret Bernhardin av Sienas festdag to dager senere enn det som har vært vanlig i andre land.

Geografisk utbredelse og symbolbruk

Med utgangspunkt i primstavenes markeringer er det tydelig at bjørnevok ikke har vært feiret over hele landet. Kjerneområdene har vært Telemark, Buskerud, Valdres og Setesdal.

Når det gjelder symbolbruken, er en bjørnelabb et vanligere dagmerke enn en hel bjørn. Et sollignende symbol kan være utviklet fra Bernhardins kjente Jesus-monogram (se nedenfor). Armbrøsten på noen staver kan gi assosiasjoner til bjørnejakt.

Hvem var Bernhardin av Siena?

Helgenen Bernhardins liv og virke er bra dokumentert. Han ble født i Siena i Italia i 1380. Her studerte han blant annet jus i relativt ung alder. I attenårsalderen sluttet han seg til et brorskap for pleie av syke. I 1402 ble han medlem av observantene, en streng retning av fransiskanerne, som holdt på absolutt fattigdom.

Bernhardin ble en svært aktiv forkynner, som tok i bruk mange virkemidler for å vekke folks oppmerksomhet. Han avsluttet sine prekener med å holde opp en tavle med monogrammet IHS (de tre første bokstavene i Jesu navn på gresk). Bokstavene står inne i en sol med tolv stråler som symboliserer apostlene. I 1956 ble Bernhardin utnevnt til skytshelgen for reklamebransjen av pave Pius 12.

Fra 1430 skrev Bernhardin teologiske verker av mer allmenn karakter og om jomfru Maria, men han ville helst være forkynner. Han døde på en reise til Abruzzi 20. mai 1444. Det skjedde mange undere ved Bernhardins grav, og han ble formelt kanonisert som helgen i 1450. I 1472 ble helgenens jordiske levninger overført til en egen basilika, som ble bygd til hans ære.

Berhardin er blitt kalt Italias apostel, og kunnskapen om ham er i første rekke formidlet gjennom fransiskanerordenen. Den korte tiden som gikk mellom kanoniseringen av Bernhardin (1450) og avviklingen av den katolske kirke i Norge (1537), gjør det vanskelig å forstå at hans dag er markert på så vidt mange norske primstaver. I liturgisk sammenheng ble verken 20. eller 22. mai feiret i Nidarosprovinsen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten. Opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim.
  • Dybdahl, Audun (2013). Bjørnevåk 22. mai – en merkelig merkedag. Telemark historie 2013: 116-120.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg