kors

I dette maleriet, Begråtelse ved korsets fot, malt av Giovanni Domenico Tiepolo 1750-1760, er Kristus tatt ned fra et latinsk kors hvor den loddrette armen stikker over den vannrette, mens røverne er korsfestet på T-formet Tau-kors. I malerier som fremstiller korsfestelsen, kan kunstneren variere graden av dramatisk handling. Vekten kan bli lagt på beskrivelse av mer eller mindre fysisk lidelse. Antall personer som deltar, kan variere.

The National Gallery, London.
Lisens: CC BY NC ND 4.0
Likearmet kors, gresk korstype, kobberlegering, del av smykke, funnsted Mesopotamia, produsert 500-600-tallet.
British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Tekstilfragment med korsformen crux ansata eller ankh (livets tegn), utviklet fra en hieroglyf, Egypt 400-600. Denne korsformen er kjent fra Den koptisk-ortodokse kirke.
Victoria & Albert Museum, London.
Lisens: Non-commercial online use

Kors, latinsk type med inngraverte motiver, alternativt kalt crux immissa, laget i Limoges cirka 1180.

Metropolitan Museum of Art, New York.
Lisens: CC0 1.0 Universal
T-formet kors etter bokstaven Tau (Τ) i det greske alfabet, også kalt crux commissa, taukors eller antoniuskors etter Antonius den hellige.
British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Malteserridder med malteserkors på drakten, likearmet gresk kors med splitt i endene, grafisk trykk utført av Francesco Zimelli 1790.
British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Georgskors, likearmet gresk kors, Lombardia 600-tallet.
British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Andreaskors, X-formet kors, latinsk betegnelse crux decussata. Ifølge tradisjonen ble apostelen Andreas korsfestet på et X-formet kors. Del av glassmaleri, katedralen i Steinfeld, ved Köln, utført av Gerhard Remisch 1533.

Victoria & Albert Museum, London.
Lisens: Non-commercial online use
Kors, Frankrike 1860-1870. Denne korstypen med to tverrarmer av ulik lengde kalles alternativt erkebiskopkors, patriarkkors eller spansk kors. Et kors som er utsmykket som dette, kaller man også crux gemmata, gemmekors.
Victoria & Albert Museum, London.
Lisens: Non-commercial online use
Messehagl, med Y-formet kors, også kalt gaffelkors; laget av spansk eller italiensk fløyel, søm utført i Tyskland, datert til 1400-tallet.
Victoria & Albert Museum, London.
Lisens: Non-commercial online use
Kors, typisk for Den russisk-ortodokse kirke, kors i gull og sølv, laget i Russland cirka 1800.
Victoria & Albert Museum, London.
Lisens: Non-commercial online use
Pavekors, portrett av Gregor den store - pave fra 590 til 604. Grafisk trykk på papir, laget i England cirka 1616-1652. Paven holder pavekorset, et latinsk kors med tre tverrgående armer av ulik lengde.
British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Artikkelstart

Kors er en ornamental form som består av to eller flere linjer som krysser hverandre i rett eller skrå vinkel.

Faktaboks

Etymologi
norrønt kross, over gammelengelsk eller irsk cross, fra latin crux

Kors og krusifiks

Kors og krusifiks har ulik form og funksjon.

Et krusifiks er i første rekke en skulptural fremstilling av den korsfestede Kristus. I et krusifiks er korsfestelsen fremhevet. Krusifikset symboliserer lidelseshistorien.

Kors som motiv og symbol

Et kors uten den korsfestede Jesus markerer selve korset som motiv og symbol.

Hovedtyper

I Det nye testamentet er korsfestelsen av Jesus beskrevet, men evangeliene gir ingen detaljert redegjørelse for hvordan korset som Jesus ble korsfestet på, så ut.

I kristen tankegang og kunst har det likevel blitt etablert en ikonografisk tradisjon, hvor et kors består av et loddrett og et vannrett element som krysser hverandre. Avhengig av lengden på korsets loddrette og vannrette elementer, vanligvis kalt armer, deler man de mange variantene av kors inn i to hovedgrupper. Disse gruppene kaller man latinsk kors og gresk kors.

Latinsk kors

  • T-formet kors, som i bokstaven Tau (Τ) i det greske alfabet, er et eksempel på latinsk kors. Den latinske betegnelsen er crux commissa. Et alternativ navn er antoniuskors etter Antonius den hellige.
  • Et annet meget utbredt latinsk kors har også T-form, men her stikker den loddrette armen noe over den vannrette. Den latinske betegnelsen er crux immissa.
  • Når crux immissa er vendt om, kaller man korstypen peterskors. Denne korstypen er oppkalt etter apostelen Peter som i henhold til tradisjonen ble korsfestet med hodet ned.
  • Et latinsk kors med to tverrarmer, men hvor den nederste er lengre enn den øverste, kaller man erkebiskopkors eller patriarkkors.
  • Et latinsk kors med to tverrarmer med ulik lengde og en tverrarm nederst som er plassert i skrå vinkel på den loddrette armen, er typisk for Den russisk-ortodokse kirke.
  • Et latinsk kors med tre tverrarmer, hvor den nederste er den lengste, kaller man pavekors. De tre tverrarmene har å gjøre med at den øverste kunne danne feste for innskriften (på latin titulus) I.N.R.I., den nederste kunne fungere som fotbrett (på latin suppedaneum).
  • Et latinsk kors som har to tverrarmer med lik lengde, kaller man lorrainekors eller lothringenkors (etter det franske alternativt tyske navnet på landskapsområdet Lorraine/Lothringen).
  • Et Y-formet kors er en variant av det latinske korset. Den tverrgående armen er satt i skrå vinkel på den loddrette armen og hele korset får Y-form.

Gresk kors

  • Det karakteristiske ved et gresk kors er at armene er like lange. Den latinske betegnelsen er crux quadrata, det vil si et kors som kan innskrives i en firkant.
  • Korstypen med den latinske betegnelsen crux ansata, også kalt ankh etter den egyptiske hieroglyf som symboliserer liv, blir regnet inn under den greske korstypen. Dette korset er kjennetegnet av en rund eller oval form som er plassert midtstilt på den tverrgående armen. Denne korstypen ble overtatt av den Den koptisk-ortodokse kirke.
  • Georgskors er et likearmet kors hvor armene er bredere ytterst enn der de krysser hverandre.
  • X-formet kors, også kalt andreaskors etter apostelen Andreas som ifølge tradisjonen ble korsfestet på denne type kors, regnes også i gruppen gresk kors.
  • Malteserkors, også kalt johannitterkors etter Johannitterordenen, er et kors med like lange armer hvor armene har V-form og endene er utstyrt med V-formet splitt.
  • Jerusalemskors er en gresk korstype hvor de like lange armene er avsluttet med en kort tverrgående stolpe. Hjørnene mellom armene kan være utstyrt med små greske kors. Jerusalemskors er knyttet til korsfarere og Jerusalem som kristent kongerike.

Andre korstyper

  • Hjulkors, også kalt solkors, består som i et gresk kors av to kryssende og like lange armer som er omsluttet av en sirkel.
  • Keltisk kors, også kalt ringkors, har formale likhetstrekk med hjulkors, men kan i monumental størrelse være satt opp på en høy sokkel.
  • Crux gammata er satt sammen av den greske bokstaven Gamma (Γ) fire ganger. Crux gammata er kjent fra Chios og Kypros på 1000-tallet fvt. Blant annet har man funnet bruksgjenstander i terrakotta som er dekorert med dette korset (som ligner mye på hakekors). Formalt sett tilhører crux gammata gruppen gresk kors.
  • Hakekors er et kors med vinkelbøyde armer som formalt og med hensyn til historisk opprinnelse har mye til felles med crux gammata. Hakekorset har blitt benyttet som utsmykning på kunst- og bruksgjenstander helt frem til 1900-tallet. Fra og med 1920-årene og frem til avslutningen av andre verdenskrig 1945 ble hakekorset benyttet som et sentralt nazistisk symbol. Hakekorset er alltid høyrevendt og kan være dreid noe med urviseren.
  • Svastika som symbolsk tegn for lykke er særlig kjent innen hinduisme og buddhisme. Svastika fra det indiske subkontinent og i Sør- og Sørøst-Asia kan både være høyrevendt og venstrevendt. Siden kors med vinkelbøyde armer har formale likhetstrekk, blir betegnelsene hakekors og svastika ofte brukt om hverandre.
Forenklet grafisk fremstilling av forskjellige typer kors. I virkeligheten er variasjonsbredden mye større, inklusive kombinasjoner av ulike korstyper. Korsenes navn varierer med hensyn til kirkesamfunn, kultur- og språkområder, datering og bruksmåter. Mange navn beskriver korsets form eller er knyttet til helgener, geistlige posisjoner i kirken eller ridderordener: 1) hjulkors eller solkors, også kalt keltisk kors 2) svastika, hakekors eller crux gammata 3) crux ansata, egyptisk eller koptisk kors, ankh 4) latinsk kors, pasjonskors, crux immissa 5) likearmet kors, gresk kors 6) peterskors, etter apostelen Peter som ifølge tradisjonen ble korsfestet opp-ned 7) X-formet kors, andreaskors eller burgundisk kors, crux decussata 8) T-formet kors, Tau-kors, antoniuskors, crux commissa 9) lothringenkors eller lorrainekors 10) pavekors 11) erkebiskopkors, patriarkkors eller spansk kors 12) dobbeltkors 13) Y-formet kors, gaffelkors 14) krykkekors, hammerkors 15 ) russisk kors 16) ankerkors 17) kløverkors, kløverbladkors 18) malteser- eller johannitterkors.
Ulike typer kors
Av .

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Ferguson, George (1989). Signs & Symbols in Christian Art. London: Oxford University Press
  • Pocknee, C.E. (1962). Cross and Crucifix in Christian Worship and Devotion. A.R. Mawbray & Co. Limited

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg