Barnabas var en fremtredende leder i tidlig kristendom som omtales flere steder i Det nye testamentet: i Apostlenes gjerninger, i Paulus’ første brev til korinterne (9,6) og i Paulus’ brev til galaterne (2,1, 9 og 13).
Barnabas oppgis å være diasporajøde (levitt fra Kypros), hans opprinnelige navn skal ha vært Josef. Navnet Barnabas skal han ha fått i urmenigheten i Jerusalem, der han en tid var et fremtredende medlem. Ifølge kapittel 9, vers 27 i Apostlenes gjerninger var det Barnabas som gikk god for Paulus i menigheten i Jerusalem da de var på vakt mot mannen som tidligere hadde forfulgt dem.
Barnabas og Paulus arbeidet siden sammen i Antiokia i Syria, og Barnabas har i denne perioden trolig vært den mest fremstående av de to. De deltok på Apostelkonsilet i Jerusalem (Apostlenes gjerninger, kapittel 15) som utsendinger fra menigheten i Antiokia; den første misjonsreisen foretok de sammen (Apostlenes gjerninger kapittel 13,1–14,28). Uenighet om medarbeideren Johannes Markus, som var en slektning av Barnabas, og antagelig også det forhold at Barnabas ikke fullt ut støttet Paulus i hans strid med Peter i Antiokia (Galaterbrevet 2,13), førte til brudd mellom dem.
Barnabas dro sammen med Johannes Markus til Kypros. Han er ifølge tradisjonen grunnleggeren av kirken på Kypros og gravlagt der.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.