Jomfrudagen

Jomfrudagen, 21. oktober, er en kirkelig høytidsdag til minne om Den hellige Ursula og de 11 000 jomfruene som skal ha fulgt henne på en reise som startet i Britannia, før den endte i Köln. Ifølge legenden ble alle massakrert der av hunerne. Gjennom århundrene utviklet fortellingene om Ursula og hennes ledsagere seg til de reneste eventyr, som en del lærde begynte å tvile på allerede i middelalderen. Dagen ble fjernet fra den romersk-katolske kirkes generalkalender i 1969, men dagen kan fortsatt feires lokalt.

Opphavet til denne kulten synes å være er en obskur inskripsjon på en steinplate fra cirka 400 evt., som i dag befinner seg i koret i St. Ursulas basilika i Köln. Innholdet er at romeren Clematius har gjenreist en kirke som var bygd til ære for noen kvinnelige martyrer. Etter denne innskriften går det nesten fem hundre år før andre kilder har noe å fortelle om disse martyrene. Fortsatt dreier det seg om vage forestillinger om et stort antall drepte jomfruer. Et fåtall navngis også, men Ursula fremstår ikke som den sentrale personen i de eldste legendene.

På 900-tallet blir tallet på jomfruer fastsatt til 11 000, noe som kan skyldes en feiltolkning av forkortelsen XI.M.V. XI er romertall for 11, M er romertall for 1000. Kanskje er M.V ment å være en forkortelse for martyres virgines (jomfrumartyrer).

I Voragines Gyldne legende fra 1200-tallet har fortellingen om jomfruene fått en mer avansert form. Det heter her at Ursula var en kristen, britisk kongsdatter som kongen av Anglia beilet til på vegne av sin sønn. Ursula ønsket ikke å gifte seg med en hedning, men hun aksepterte likevel tilbudet på visse betingelser, blant annet at han skulle omvende seg. Hun skulle ha ti jomfruer til støtte, som i sin tur skulle følges av tusen jomfruer hver. Ursula fikk en henstand på tre år før bryllupet skulle finne sted. Med elleve skip og tusen jomfruer på hvert skip seilte Ursula mot fastlandet. I Köln viste en engel seg for Ursula og fortalte at de skulle bli martyrer i denne byen, men at de først skulle dra på pilegrimsreise til Roma. Det gjorde de også, men da de kom tilbake til Köln, var byen beleiret av hunerne. Hunerne drepte alle, så nær som den vakre Ursula, som deres høvding ville gifte seg med. Da hun nektet, skjøt han en pil som gjennomboret henne.

På 1100-tallet ble det funnet store mengder skjeletter i Köln, som man antok stammet fra de 11 000 jomfruer. Her fikk man med ett store mengder relikvier som til dels ble sendt langt av sted. Til Lund domkirk i Sverige kom det eksempelvis to hele skjeletter.  

I kunsten fremstilles Ursula ofte som prinsesse med krone. Hun gir i mange tilfeller ly til sine kvinnelige tilhengere under kappen. I hånden holder hun gjerne pilen som drepte henne.

Jomfrudagen er markert på 90 prosent av de norske primstavene. Både Jomfru Maria og Ursula har et tre som det vanligste symbolet. Kors er også svært vanlig. I Bjørgvin bispedømme er krone en del brukt. Det er da også mange likhetstrekk mellom Ursula og Vestlandets helgen, Sunniva. Armbrøst og piler forekommer også og viser til Ursulas dødsmåte.

Christen Jenssøn har en ring som dagmerke på primstaven han publiserte i 1646. Forklaringen er at man på denne dagen ikke skulle gjøre noe arbeid som var forbundet med rotasjon, som spinning eller kornmaling. Jenssøn sier også at dagen ble kalt «St. Mogens». Det var også tilfelle i Solør, der det het: «Kjem sankt Mogens med linnvær og regn, kjem je att siden med hemn». Fra Seljord forteller presten Wille at dagen kan kalles Kari med rokken. "Hun spinder Lyseveger (Liose-Rakir) til Juul". Er det klarvær den dagen, blir det fine julelys.

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir, 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
  • Jacobus de Voragine, Legenda Aurea. Helgenlegender fra middelalderen. Oslo 2008. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.