merkedager

Primstaven hjalp folk å huske på merkedagene. Ljå og rive ved 8. og 10 juli varslet at slåttonna burde starte.
Primstav.

Merkedager var dager i året som det knyttet seg visse merker til. Det var særlig merker fra naturen som kunne si noe om været i kommende perioder, for eksempel slik at dårlig vær på én merkedag skulle varsle godt vær i en viss periode eller omvendt.

Merkedagene i bondepraktikaen og på primstaven

Til merkedagene knyttet det seg også festskikker og visse regler for arbeid som var trykt i bondepraktika. Merkedagene var også faste punkter i tidsregningen («to dager før Mikkelsmesse»; «tredje dag etter Jakob Våthatt»), og året var delt inn i perioder mellom merkedagene. De fleste merkedagene var knyttet til primstaven, som viste helligdagene i den kirkelige festkalenderen.

Under reformasjonen ble flesteparten av disse dagene offisielt avskaffet, men folk holdt likevel fast ved dem helt opp mot nyere tid. Ved overgangen fra den julianske til den gregorianske kalender ble merkedagene festet til nye datoer, og man fikk to sett merkedager: «gamle» og «nye».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg