Merkedager, de dager i året som det knyttet seg visse merker til. Det var særlig merker fra naturen som kunne si noe om været i kommende perioder, f.eks. slik at dårlig vær på én merkedag skulle varsle godt vær i en viss periode eller omvendt. Til disse dagene knyttet det seg også festskikker og visse regler for arbeid som var trykt i bondepraktika. Merkedagene var også faste punkter i tidsregningen («to dager før Mikkelsmesse»; «tredje dag etter Jakob Våthatt»), og året var delt inn i perioder mellom merkedagene. De fleste merkedagene var knyttet til primstaven, som viste helligdagene i den kirkelige festkalenderen. Under reformasjonen ble disse dagene offisielt avskaffet, men folk holdt likevel fast ved dem helt opp mot nyere tid. Ved overgangen fra den julianske til den gregorianske kalender ble merkedagene festet til nye datoer, og man fikk to sett merkedager: «gamle» og «nye». Se de enkelte merkedager.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.