midtvinter

Midtvinter, som vanligvis tidfestes til 12. januar, har fått denne betegnelsen fordi dagen ligger midt mellom vintermål 14. oktober og sommermål 14. april.

Midtvinter i sagatiden

Midtvinter har ingen sammenheng med den kirkelige kalenderen, men går tilbake til førkristen tid. Ifølge Snorre Sturlasson ble det holdt midtvinterblot på denne dagen. Blot i Inn-Trøndelag nevnes i sagaene om Håkon den gode, Olav Tryggvason og Olav den hellige. Det heter at Håkon den gode hadde bestemt at julen skulle begynne på samme tid som hos kristne folk og at hver mann skulle brygge øl av ett mål malt. Det skulle holdes helg så lenge ølet varte. Tidligere hadde juleholdet begynt hǫku-nótt, det var midtvintersnatt, og så holdt de tre-netters jul. Det er noe uklart hva genitivformen av haka her skal bety, men det det er nok uttrykk for et vendepunkt.

I Olav den helliges saga heter det at det var store blot på Mære midtvinters. Inntrønderne hadde samlet seg for å få fred og en god vinter.

Midtvinter i nyere tid

Denne opprinnelig hedenske merkedagen er vanligvis ikke markert på bevarte primstaver. Presten Wille i Seljord har på sin tegning av primstaven en halvmåne med følgende kommentar: «Da ruller vinteren over Ryg, og da vender Bøkeren og Biørn sig om at paa den anden Side at Ligge».

I Solør knyttet man dette rimet til dagen: «I dag den halve vinter går, men største kulde atterstår». I Sogn og Fjordane ble dagen kalt gamle nyttårsdag.

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen.
  • Bø, Olav (1981). Midvinter. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder bd. 11. Fotografisk opptrykk. Viborg.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg