Dinesmesse

Denne statuen av St. Denis stod i nederste rekke på Vestfronten av Nidarosdomen til 1905. Den er 192 cm høy. Foto
Av .

Dinesmesse, 9. oktober, er en katolsk festdag til minne om martyren og helgenen St. Denis, som angivelig skal ha vært den første biskop i Paris.

Faktaboks

også kjent som:

Dionysius (latin), Denys (engelsk), Denis (fransk)

Legendene om St. Denis

I følge Gregor av Tours var Denis en biskop i Paris som ble halshugget med sverd. En pasjon fra cirka 600 forteller at Denis var sendt fra Roma til Gallia på 200-tallet for å omvende befolkningen der. Denis ble den første biskop i Paris. Denis og hans følgesvenner Rusticus og Eleutherius slo seg ned på Île de la Cité i Seine. De tre omvendte så mange til kristendommen at det skapte bekymring hos de hedenske prestene og keiseren. Den romerske prefekten fengslet de tre misjonærene. De ble utsatt for grusom tortur før de til slutt ble halshugget på det sted som senere ble kalt Montmartre. Etter at hans hode hadde falt til jorden, tok Denis det opp og gikk flere kilometer fra høyden til det sted hvor han ønsket å bli stedt til hvile.

Denis’ ry som helgen

Denis ble begravd på stedet der han døde. Her ble det senere bygd en basilika som bar hans navn. Kirken ble gravkirke for de franske kongene.

På 800-tallet fikk Denis-kulten en vitalisering, da det ble hevdet at Denis var identisk med en viss Dionysius, som hadde blitt ført inn i den kristne tro av apostelen Paulus. Det førte til at legenden knyttet til St. Denis ble omskrevet.

Denis ble Frankrikes skytshelgen. I England ble minst 41 kirker dedisert til ham. Det hjelp også på hans popularitet at han ble regnet til de såkalte 14 nødhjelpere, som kunne hjelpe med forbønn om fare truet.

Denis i Norge

At Denis var kjent i Norge i høymiddelalderen, viser en velbevart skulptur fra Nidarosdomens Vestfront. Skulpturen viser St. Denis med hode og mitra i hendene.

9. oktober er ikke markert på mange norske primstaver, og symbolbruken er sprikende og vanskelig å tolke. Det er mest streker og kors, men noen bispestaver finnes også.

Man ventet sterk vind på denne dagen, slik at resten av løvet på trærne blåste av.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon, Universitetsforlaget.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten, Tapir, Trondheim.
  • Farmer, David (1997). The Oxford Dictionary of Saints, Oxford – New York.
  • Pegelow, Ingalill (2007). Helgonlegender i ord och bild. Carlsson, Stockholm.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg