Karimesse, 25. november, katolsk høytidsdag til minne om den hellige Katarina av Alexandria. Legenden forteller at Katarina var av adelig slekt (muligens prinsesse) og at hun levde omkring år 300. Hun var en lærd kvinne, og protesterte mot keiser Maxentius' forfølgelsen av kristne. Keiseren forsøkte med alle midler å få Katarina til å skifte tro, men hun holdt stand. Etter mange prøvelser ble hun til slutt halshogd. Som en av de fire hovedjomfruer (sammen med Barbara, Margareta og Dorothea) ble hun også en populær helgen i Norge. Den liturgiske feiringen av Katarina opphørte med reformasjonen i 1537. 

Når Katarina ble så populær, skyldtes det nok de dramatiske legendene som ble nedtegnet og opplest om hennes liv og død. Keiseren innkalte femti fremragende filosofer og retorikere for å overbevise Katarina om kristendommens feil. Hun argumenterte imidlertid så godt at de lærde ble kristnet. Til slutt omvendte Katarina keiserens kone og hans ledende offiser Porphyrius, som i sin tur omvendte mange soldater. Keiseren ble rasende og lot alle halshogge. Da Katarina avviste keiserens tilbud om å bli dronning med forakt, ble hun dødsdømt.

Ifølge Den Gyldne Legende ble det konstruert en sinnrik dødsmaskin. Katarina skulle rives i stykker mellom fire roterende hjul med pigger. En Guds engel grep imidlertid inn og slo maskinen i stykker. Fire tusen hedninger ble drept av splintene. Keiseren beordret da at Katarina skulle halshogges. Slik gikk det også. Fra kroppen rant det melk, ikke blod. En skare med engler fløy henne til Sinaifjellet. Her fant noen munker senere hennes lik. Det skal ha skjedd på 700-tallet. Ved Sinaifjellet hadde keiser Justinian bygd et kloster for eremitter. Dette Katarinaklosteret eksisterer fortsatt. Her kan man se Katarinas skrin (og den «brennende tornebusk»).

I kunsten er Katarina ofte fremstilt ved siden av hjul med kniver. Hun ble henrettet med sverd, så det er også det med i mange tilfeller. Katarina var jo også kjent for sin store visdom, symbolet på det er en bok. I noen tilfeller symboliserer en palmegren at hun var en martyr.

I Norge er det mange billedlige fremstillinger av Katarina. Det er bare jomfru Maria og hellig Olav av helgenene man har flere billedlige fremstillinger av. Hun er avbildet på eller i mange alterskap fra middelalderen.

På den norske primstaven er det to symboler som dominerer på denne merkedagen. Vanligst er korset i mange varianter. Det andre svært vanlige symbolet ligner mer på et spydblad eller en lilje enn et sverd, men det er vel rimelig å anta at det har utviklet seg fra Katarinas drapsvåpen.

Den folkelige forestillingen Kari med rokken kan ha oppstått ved at man har tolket hjulet med kniver ved Katarinas side som et rokkehjul. Presten Wille sier at Katarina spinner lysveker til jul. I Telemark er det også tradisjon for at Karimesse skal man ha klesvask før jul, og dagen blir derfor også kalt Kari vaskar.

  • Alver, Brynjulf. Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Oslo, 1970. Ny utgave: Bergen, 1981
  • Dybdahl, Audun. Helgener i tiden. Trondheim, 1999
  • Dybdahl, Audun. Primstaven i lys av helgenkulten: Opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir, 2011
  • Jacobus de Voragine. «The Golden Legend» i Readings of the Saints, Volume II. Princeton University Press, 1995

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. oktober skrev Audun Dybdahl

Hei!
Jeg burde stå som forfatter av denne artikkelen.

MVH

Audun Dybdahl

26. oktober svarte Mari Paus

Ja, det skal du. Har ordnet forfatterlisten nå. Takk! Vennlig hilsen Mari i redaksjonen.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.