syftesok

Skulptur av St. Svithun i østfronten på Stavanger domkirke. Den er laget av Stinius Fredriksen i 1962 av . CC BY 2.0

Syftesok, 2. juli, er en katolsk høytidsdag til minne om St. Svithun, en helgen med en fortid som biskop i Winchester i perioden 852–862. Dagen var oppført som helligdag i de gamle norske landskapslovene.

Faktaboks

syftesok
Etymologi

av norrønt sviptunsvaka, syptunsvaka; første ledd av helgennavnet Svithun, annet ledd -ok av vaka

Svithuns popularitet i Stavanger bispedømme hadde sammenheng med at Domkirken her var viet til ham, og at man hadde en betydelig relikvie av ham. Svithun måtte imidlertid tre i bakgrunnen mot slutten av middelalderen, da paven og Baselkonsilet bestemte at 2. juli primært skulle feires til minne om jomfru Marias besøk hos Elisabeth (Visitatio Mariæ).

Svithuns liv og virke

Svithun skal ha vært berømt for sin gavmildhet. Han var svært aktiv når det gjaldt å bygge nye kirker. Da Svithun døde i 862, ble han ikke gravlagt inne i Winchester-katedralen, slik man kunne forvente at en biskop ble. Etter eget ønske ble kan begravd utenfor kirken. I forbindelse med en utvidelse av bygningen ble imidlertid levningene hans ført inn i katedralen 15. juli 971. Mange personer ble helbredet på mirakuløst vis i forbindelse med denne translasjonen, noe som ga folket stor tro på hans helbredende evner. Det sies at Svithun ble helligkåret ved folkelig akklamasjon.

Da normannerne senere bygde en ny katedral ved Winchester, ble hans relikvier overført dit i 1093. Hans skrin tiltrakk seg mange pilegrimer. Ved reformasjonen forsvant både skrinet og levningene av St. Svithun.

Svithun-kult i Norge

Et utvalg av primstavsymboler 2. juli. Det er langt flere bispestaver enn Maria-symboler av . Gjengitt med tillatelse

Kanskje var det den første biskopen i Stavanger, den engelske Reinald, som skaffet til veie en verdifull armrelikvie av Svithun og sørget for at Domkirken ble dedisert til ham. I 1517 var fortsatt St. Svithuns armben på plass i kirken sammen med en rekke andre relikvier som gikk tapt ved reformasjonen.

2. juli er markert på praktisk talt alle primstaver. Symbolbruken avspeiler at to helgener ble feiret på samme dag. Vanlige symboler for Maria var et tre eller en krone, mens en bispestav må vise til Svithun. Svithuns bispestav dominerte i Hamar og særlig Stavanger bispedømmer, mens det i resten av landet var en jevnere fordeling.

Hans Jacob Wille forteller at man i Seljord hentet legende urter på denne dagen. Kvelden før satte man et grenkors i åkeren for å rense den for ugress med disse ordene: «Nu vil jeg syfte deg (det vil si rense) Sorken (det vil si Utøi) af Ageren, og sette igien Or og Brisk, den skal voxe baade stor og frisk». På Sunnmøre skulle man spise fløtegrøt på denne dagen. Ellers var det vanlig å ta varsel av været. Flere steder ble det sagt at slik været var på syftesok, slik skulle det bli til olsok. I Slidre regnet man med at havnegangene i liene kunne tas i bruk på denne tiden. I Eksingdalen het det: «Ser du i akset seftesok, so skyt åkeren til olsok». Kom det noen dråper regn på denne dagen, sa man i Tolga at det kunne ventes mye regn i slåttonna.

St. Svithun er Stavanger bys vernehelgen og har gitt navn til St. Svithun videregående skole.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Dette minnesmerket fra 1962 i Winchester-katedralen viser hvor St. Svithuns skrin var plassert i perioden 1476–1538.
minnesmerke i Winchester-katedralen av . Gjengitt med tillatelse
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten. Trondheim.
  • Helle, Knut (1975). Stavanger fra våg til by. Stavanger.
  • Farmer, David (1997). The Oxford Dictionary of Saints. Oxford – New York.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg