Marimesse om våren, vårfrumesse eller Maria budskapsdag, 25. mars, er en kirkelig festdag til minne om at engelen Gabriel kom til jomfru Maria med bud om at hun skulle føde Guds sønn. Ifølge de norske landskapslovene skulle marimesse feires fra non dagen før. 25. mars var helligdag i Norge frem til helligdagsreduksjonen ble gjennomført med virkning fra 1. januar 1771. Helt fra den norske kirkes liturgi forsvant dagen likevel ikke, da feiringen nå er lagt til søndagen som faller mellom 22. og 28 mars. Er denne søndagen palmesøndag eller påskedag, legges Maria budskapsdag til 5. søndag i fasten.

Ved den katolske kalenderrevisjonen i 1969 ble det bestemt at dagen skulle benevnes som Herrens budskapsdag, da man ønsket å understreke at det dreide seg om en Kristus-fest.

Jomfru Maria har alltid hatt en enestående posisjon i den katolske kirkes helgenkult. Hun troner alene på toppen av helgenhierarkiet med engler på de neste plassene. Frostatingsloven nevner ytterligere tre Maria-fester som skulle feires som helligdager med arbeidsnedleggelse, nemlig kyndelsmesse 2. februar, Marias himmelfart 15. august og Marias fødsel 8. september. Mot slutten av middelalderen operer Nidarosprovinsens kristenrett med syv Maria-dager.

Ave Maria og rosenkransbønnene ble sentrale elementer i Maria-kulten. Maria hadde ikke bare gitt liv til Guds sønn, hun ble også sett på som en slags urkraft, som våket over alt liv på jorden. På mange måter kan man si at Maria videreførte en fruktbarhetskultus som vi kjenner fra klassisk og norrøn mytologi. Mange planter fikk navn etter Maria, og markeringene av Maria-dagene på primstavene avspeiler også Marias tilknytning til vekster. Her spilte det nok også inn at Maria budskapsdag ble feiret om våren.

Marias popularitet og sentrale posisjon vises på mange måter. Også i vårt land er Maria den helgen som har flest kirkededikasjoner. Disse kirkene ble gjerne kalt Vår Frue kirke. Mange altere ble også viet til Maria. Det ble videre fremstilt et stort antall skulpturer og malerier som forestilte Maria og Jesusbarnet. I senmiddelalderen ble Anna selv tredje et populært motiv i kirkekunsten. Det var en fremstilling av Anna, som var Marias mor, Maria og Jesusbarnet.

Det vitner også om respekten for Maria at hennes navn ikke ble brukt som navn på jenter i middelalderens Norge. Navnet ble imidlertid knyttet til flere blomsterarter som mariblom, marianøkleblom, med flere. 

Marimesse om våren er markert på de aller fleste primstaver. Det vanligste symbolet er et tre som på de andre Maria-dagene. Krone er også ganske vanlig; Maria var jo Himmeldronningen. I Hordaland er et symbol som ligner på et koneskaut ganske vanlig. Det kan ha sammenheng med at Maria var Vår Frue.

Vårfrumesse var en viktig merkedag for hvordan været ville arte seg om våren. Over hele landet het det at så lenge bekkene surrer før marimesse, så lenge skal de tie etter. Mange steder var man redd for at naturen ville slå tilbake hvis våren kom for tidlig. Et ordtak gikk ut på at så lenge stæren sang før marimesse, så lenge skulle han tie etterpå. Mild vårfrumesse varslet godt vær. I Østerdalen ble det sagt at hvis solen skinte på denne dagen, skulle det bli en varm august. I Volda og Snåsa het det at så mye snø som det var på taket på vårmesse, så mye skulle det være på markene korsmesse (14.9).  

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utgave Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.