Marimesse om høsten

Marias himmelfart, malt av Rubens i 1626. De tre kvinnene er jomfruer som hadde vasket Marias kropp.

Marias himmelfart.
Av .

Marimesse om høsten, 15. august, er en av de eldste og viktigste mariafestene i den katolske kirke. Dagen ble feiret til minne om jomfru Marias opptagelse til himmelen. Marias himmelfart er også omtalt i mange norrøne fremstillinger. De fleste helgener ble kun feiret på dødsdagen. Når Maria fikk et økende antall festdager ut gjennom middelalderen, reflekterer det hennes popularitet. Fra begynnelsen av vår tidsregning er det få kilder til belysning av Marias liv og død, men doktrinen om Marias himmelfart var fullt utviklet senest på 600-tallet. Noen apokryfiske skrifter hadde også tatt opp dette temaet.

Faktaboks

også kjent som:

Assumptio Marie (latin for Marias opptagelse)

Maríumessa hin fyrri (for å skille fra marimesse 8. september)

vår frue dyre

Marimesse i Norge

Et utvalg primstavmerker ved marimesse 15. august. Det dominerende symbolet er et tre.
Primstavmerker ved Marimesse om høsten.
Av .

Ifølge de gamle norske landskapslovene skulle marimesse om høsten feires som største helligdag med vannfaste. Feiringen skulle starte ved non dagen før. Breviarium Nidrosiense fra 1519 slo fast at den liturgiske feiringsgraden var summum (den høyeste). Etter reformasjonen opphørte marimesse om høsten å være helligdag i Den norske kirke.

Marias himmelferd er markert på praktisk alle norske primstaver. Det vanligste symbolet for jomfru Maria på stavene er et tre; det gjelder også for marimesse om høsten. Unntaket er stavene fra Bjørgvin bispedømme, der en krone (Maria var jo Himmeldronningen) eller et annen hodeplagg dominerer. På landsbasis er en krone det nest vanligste symbolet.

Det er ikke så mange folkelige forestillinger knyttet til denne dagen. I Telemark regnet man med at det var på denne tiden at frost- og jernnettene kom til fjells. På Sunnmøre het det at hvis åkeren skiftet farve til Marimesse, kunne den skjæres 24 dager senere.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon, Universitetsforlaget.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten. Opphav, form, funksjon og symbolikk, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg