Primstavens Knut med ljåen, 10. juli, var opprinnelig en kirkelig høytid til minne om den danske konge Knud den hellige, som led martyrdøden på denne dagen i 1086.
Knut med ljåen
Skjelettet av Knud 2 den hellige i krypten under Odense domkirke. Det er undersøkt vitenskapelig, og det er ikke noe som motsier at det virkelig er levningene av Knud.
Av
Audun Dybdahl.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Drapet på Knud den hellige i 1086, maleri av Christian Albrecht von Benzon, 1843.
Knud som konge
Som man kan se av de avtegnede merkene på norske primstaver, er rive et langt mer vanlig symbol enn ljå på Knut med ljåen-dagen
Knud ble konge i 1080, og i likhet med sin mer berømte grandonkel, Knud den mektige, hadde han ambisjoner om å legge under seg England. Knud samlet en stor flåte i Limfjorden, men da avreisen trakk ut, vendte mange bønder hjem til sine gårder. De ble avkrevd drøye bøter ved siden av nye avgifter som Knud hadde innført. Det brøt ut opprør mot kongen, som til slutt forskanset seg med sine tilhengere i Albanuskirken i Odense. 10. juli 1086 ble en dramatisk dag i dansk historie, da kong Knud, hans bror Benedikt og 17 hirdmenn ble drept inne i kirken. De kongelige ble begravd under kirkegulvet.
Etter Knuds død ble hans bror Oluf konge, men han var ingen årsæl konge og fikk tilnavnet hunger. Landet ble herjet av uår og hungersnød. Da Oluf døde i 1095, ble Knuds levninger overført fra graven til en steinsarkofag. Den nye kongen Erik, som også var Knuds halvbror, innså betydningen av å ha en helgen som nær slektning, og arbeidet aktivt for å får Knud kanonisert. I 1099 godkjente så paven at Knud kunne æres som helgen. Hans skrin ble plassert i en nybygd kirke som var viet til Vår Frue, Alban og Knud.
Det mest spennende med denne helgenen er det faktum at Knuds levninger fortsatt kan beskues i krypten under Odense domkirke. Vitenskapelige undersøkelser viser at det er stor sannsynlighet for at man har med Knuds skjelett å gjøre.
Knuds betydning i Norge
Knud oppnådde aldri samme popularitet som hellig Olav. Dagen er markert på omtrent en tredjedel av de norske primstavene. Det vanligste merket er en rive, fulgt av kors og ljå. Begrepet Knut med ljåen har trolig kommet til Norge fra Danmark. I 1626 skrev Ole Worm at St. Knud driver bonden ut med ljåen for å berge det, som berges kan.
Da ljå er det vanligste primstavmerket på den norske helgenen Sta. Sunnivas festdag 8. juli, er det på en måte en logisk løsning at riva kom et par dager senere.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten. Tapir akademisk forlag.
- Dybdahl, Audun (2014). Knut med ljåen – 10. juli. Kronikk i Adresseavisen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.