Gjertrudsmesse

Helgenen Gertrude, malt på en fløydør til et alterskap fra senmiddelalderen som trolig kommer fra Reins kloster i Rissa. Legg merke til de rottelignende dyrene som kravler oppover drakten. av . Gjengitt med tillatelse

Gjertrudsmesse, 17. mars, er en katolsk høytidsdag til minne om Gertrude av Nivelles. Hun var abbedisse i et kloster som hennes mor grunnla i Nivelles i nåværende Belgia.

Legenden om Gertrude

En kopi av St. Gertrudes skrin i Pushkin museum. Originalen fra slutten av 1200-tallet i St. Gertrudes kirke ble ødelagt i 1940 av . CC BY 2.0

Det fortelles at Gertrude var datter av Pipin den eldre og hans hustru Itta. Som ung pike ble hun spurt av kong Dagobert om hun ville gifte seg med sønnen til hertugen av Austrasia. Som i mange andre jomfrulegender avviste Gertrude tilbudet bestemt, hun var allerede Kristi brud.

Gertrude ble abbedisse i klosteret da hun var omkring 20 år. Hun gjorde en stor innsats for å hjelpe trengende og pilegrimer. Hun fikk hentet bøker og relikvier fra Roma og ga grunnarealer til et kloster for irske munker i Fosses, ikke lagt fra Nivelles.

Da Gertrude var 30 år, overlot hun sin posisjon som abbedisse til sin niese, og egnet seg til bønn og lesning. Hun døde kort tid etter, 17. mars 659, 33 år gammel.

Gertrude ble skrinlagt i klosterkirken i Nivelles, som senere ble en kollegiatkirke. Kirken ble truffet av en tysk bombe i 1940, som blant annet raserte Gertrudes skrin.

Helgenen Gertrude

Gertrude ble en populær helgen i Nederlandene og kulten spredte seg videre til nabolandene og England. Tyske kjøpmenn førte med seg kulten til Sverige, der flere kirker ble viet til henne.

Gertrud er skytshelgen for spedalske og pilegrimer. De som skulle ut å reise, drakk gjerne en Gertrude-skål før de drog avsted. Hun ble også påkalt i forbindelse med dødsfall, da folkelige forestillinger sa at den døde måtte gjennom en tre dagers reise til den neste verden. Den første dagen var de i Gertrudes varetekt, den neste dagen tok erkeengelen Mikael over. Ifølge en yngre legende kunne hun beskytte avlinger og folk mot mus og rotter. Hun ble påkalt mot pest fra slike gnagere så sent som i 1822, da man ofret mus og rotter av sølv og gull til hennes skrin i Köln.

Spor av Gertrude-kulten i Norge

I et tysk testamente fra 1517 nevnes en St. Gertruds kirke på Nordnes i Bergen; andre kirker med denne dedikasjonen er ikke kjent i Norge. Gertrude er avbildet på en fløydør til et alterskap som trolig har stått i Reins kloster i Rissa.

Gjertrudsmesse er markert på omtrent halvparten av de norske primstavene. De vanligste symbolene er hake, kors og tre. Noen av symbolene er muligens tiltenkt den irske helgenen St. Patrick, som ble feiret på den samme dagen.

I Norge ble det gjerne sagt at det var storm og uvær på denne dagen. I Solør ble dagen koblet sammen med helgenen Gudmund, som ble feiret dagen før. Hvis det snødde den 16.mars, skulle «Gudmund legge rågån på kornkarrene». Holdt snøværet seg til dagen etter, ville «Gjertrud sope rågån av kornkarrene».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011.
  • Ingalill Pegelow: Helgonlegender i ord och bild. Stockholm 2006.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg