Gangdag, eldre betegnelse på faste- og bededager i den katolske kirke, da man gikk i prosesjon på markene og bad om Guds velsignelse av grøden. Man skjelner mellom Litania maior (gangdagr eini, fyrri eller litli), festen for evangelisten Markus som fant sted den 25. april, og Litaniae minores, vanligvis kalt Rogationes (siðari gangadagar), som ble holdt mandag, tirsdag og onsdag før Kristi Himmelfartsdag.

Litania maior oppstod som en romersk skikk på 500-tallet, da den erstattet den før-kristne Robigalia-prosesjonen. Litaniae minores oppstod i Vienne i Gallia ca. 474. Begge liturgiske feiringer ble innført i England på 700-tallet, og derfra kom både skikken og navnet til Norge (jfr. angelsaksisk gangdagas).

I den romersk-katolske kirke feires ikke lenger gangdagen 25. april, og Rogationes feires bare lokalt, på den tid og den måte biskopen bestemmer.

Den norske kirkes bots- og bededag må ansees som en fortsettelse av skikken fra middelalderen, selv om det visstnok ikke er historisk kontinuitet mellom dem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.