Gangdag er en eldre betegnelse på faste- og bededager i den katolske kirke, da man gikk i prosesjon på markene og bad om Guds velsignelse av avlingene. Man skjelner mellom Litania maior (gangdagr eini, fyrri eller litli), festen for evangelisten Markus som fant sted den 25. april, og Litaniae minores, vanligvis kalt Rogationes (siðari gangadagar), som ble holdt mandag, tirsdag og onsdag før Kristi himmelfartsdag.
Litania maior oppstod som en romersk skikk på 500-tallet, da den erstattet den før-kristne Robigalia-prosesjonen. Litaniae minores oppstod i Vienne i Gallia rundt 474. Begge de liturgiske feiringene ble innført i England på 700-tallet, og derfra kom både skikken og navnet til Norge (jevnfør angelsaksisk gangdagas).
I den katolske kirke feires ikke lenger gangdagen 25. april, og Rogationes feires bare lokalt, på den tid og den måte biskopen bestemmer.
Den norske kirkes bots- og bededag må ansees som en fortsettelse av skikken fra middelalderen, selv om det visstnok ikke er historisk kontinuitet mellom dem.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.