gregoriansk kalender

Gregoriansk kalender, kalender innført i de romersk-katolske land i 1582 og i de nærmest påfølgende år. I mange protestantiske land, deriblant Norge, ble den innført i 1700.

På det store kirkemøtet i Nikea 325 e.Kr. var det fattet en beslutning om påskefesten som forutsatte at vårjevndøgn alltid skulle falle på 21. mars. Det midlere år etter den julianske kalender er imidlertid 0,0078 døgn lengre enn det tropiske år, en forskjell som etter 128 år hoper seg opp til et helt døgn. Følgen er at vårjevndøgn etter 128 år går en dato tilbake i kalenderen, og i 1582 var det forskjøvet til 11. mars. Pave Gregor 13 påbød da å innføre en revidert kalender, den gregorianske kalender. Etter denne skal skuddårsdag (som etter den julianske kalender blir innsatt hvert fjerde år) sløyfes i sekularår som ikke er delelige med 400. Årene 1600 og 2000 er skuddår, men ikke 1700, 1800 og 1900. Lengden av det midlere gregorianske år er 365,2425 døgn mens det tropiske år er 365,2422 døgn, en forskjell som først etter over 3000 år løper opp i et døgn.

For å bringe vårjevndøgn tilbake til den 21. mars skulle 10 dager bli sprunget over i 1582 (dagen etter 4. okt. ble skrevet 15. okt.). I Norge og Danmark ble kalenderen innført i 1700 ved at dagen etter 18. februar ble skrevet 1. mars. I Sverige hadde man tenkt å gå over til gregoriansk kalender samtidig med Norge og Danmark, men innføringen stoppet opp pga. den store nordiske krig. Skuddagen som ble tatt bort i år 1700 ble derfor lagt inn igjen i 1712. Den svenske datering i tidsrommet 1. mars 1700–30. februar 1712 er derfor én dato lenger enn etter vanlig juliansk kalender. Først 1753 ble gregoriansk kalender innført i Sverige ved at de 11 siste dagene i februar ble sløyfet. Se også kalender.

¹⁾ Ble 1700 forsøkt gradvis innført gjennom sløyfing av skuddager, men dette mislyktes og den julianske kalender ble gjeninnført 1712

²⁾ Delvis innført 1912