Anna - merkedag

Denne skulpturen i Vitenskapsmuseet forestiller Anna selv tredje. Den har stått i Nes kirke i Fosen. Skulpturen er fremstilt i Haaken Gullesons verksted i Enånger, Sverige, mot slutten av katolsk tid.
Anna selv tredje.
Av .

Anna er en betegnelse på merkedagene 26. juli og 9. desember. I katolsk tid ble disse dagene feiret til minne om den hellige Anna, jomfru Marias mor. Fra omkring 1100 ble hennes festdag feiret 26. juli i England. I Norden ble høytidsdagen flyttet til 9. desember på 1400-tallet. Erkebiskop Aslak Bolts statutt fra 1436 fastsatte 9. desember som annamesse i hele provinsen bortsett fra i Oslo og Stavanger bispedømmer. Årsaken til flyttingen var antagelig at det var en sterk konsentrasjon av helligdager i slutten av juli.

Annas liv

Anna nevnes i noen apokryfiske skrifter som jomfru Marias mor. Ut over det at hun var gift med Joakim, har ikke kildene så mye å fortelle. Den økende interessen for Maria ut gjennom middelalderen gjorde at også interessen for hennes familie økte. Et populært motiv i kunsten er Anna som lærer datteren å lese.

Spor av kulten i Norge

9. desember er markert på en god del primstaver på landsbasis. Symboler som forekommer er blant annet kors, trær og halvtrær. Det er tydelig at Anna ikke har hatt noe fast attributt som hun kunne assosieres med.

I 1454 omtales et alter i Nidarosdomen som var viet til sancta Anna. Det lå under tårnet. Det var også altere dedisert til Anna i Hallvardskirken i Oslo, Kristkirken i Bergen og Domkirken i Hamar. Minst tre kirker var dedisert til Anna. De lå i Oslo, Bergen og Tomter.

Anna-kulten ga også den kirkelige billedkunsten en rekke populære motiver. Et eget kultusbilde ble kalt Anna selvtredje» og viser Anna med Maria og Jesusbarnet. Flere skulpturer med dette motivet er bevart i Norge.

En del folkelige forestillinger knyttet seg også til Annas merkedager. I Seljord var Anna i desember merkedag for klesvask til jul, på Sunnmøre og Romerike skulle julebryggingen ta til da. Om Anna i juli het det i Aker: Regner det Marit vassause, Jakob våthatt og Anna, skal det bli en våt høst». I Verdal kalte de dagen Anna røytrauv og på Toten Anna pissihose.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen: Universitetsforlaget.
  • Dybdahl, Audun (1999). Helgener i tiden. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg