sommerdag

Sommerdag, 14. april, første dag i det nordlige sommerhalvåret, en av merkedagene som er førkristen og folkelig. Andre navn på sommerdagen var sommernatt, sommermål og sommermålsdag.

primstavene, en kalender som var i bruk for flere hundre år siden, finner vi oftest et tre med løv for å markere denne dagen.

Folkelige tradisjoner og overtro

Vestlandet og i Valdres var det helt opp mot nyere tid arbeidsforbud denne dagen. I andre bygdelag var sommerdagen halvhelg. På Østlandet spiste man sommergrøt. I ytre Hordaland var sommerdagen første sådag, og i store deler av Sør-Norge var dagen flyttedag for tjenere.

Som været var på sommerdag, skulle det etter tradisjonen bli i tre uker (Beitstad) eller sju uker (Verdal). Som været var sommerdagen, ble avlingen om høsten (Gudbrandsdal); klar sommerdag betydde godt år (Seljord). Over hele landet var frost og snø varsel om dårlig og kald vår, mens varm sommerdag spådde god sommer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg