Sommerdag, 14. april, første dag i det nordlige sommerhalvåret, en av merkedagene som er førkristen og folkelig. Andre navn på sommerdagen var sommernatt, sommermål og sommermålsdag.

primstavene, en kalender som var i bruk for flere hundre år siden, finner vi oftest et tre med løv for å markere denne dagen.

På Vestlandet og i Valdres var det helt opp mot nyere tid arbeidsforbud denne dagen. I andre bygdelag var sommerdagen halvhelg. På Østlandet spiste man sommergrøt. I ytre Hordaland var sommerdagen første sådag, og i store deler av Sør-Norge var dagen flyttedag for tjenere.

Som været var, skulle det bli i tre uker (Beitstad) eller sju uker (Verdal). Over hele landet var frost og snø varsel om dårlig og kald vår, mens varm sommerdag spådde god sommer.

Som været var sommerdagen, ble avlingen om høsten (Gudbrandsdal); klar sommerdag betydde godt år (Seljord).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.