Ågotsmesse, 5. februar, er en katolsk minnedag til ære for helgenen Agatha, som led martyrdødenSicilia ved midten av 200-tallet.

Agathas blodige legende

Agathas martyrium i manuskriptet  Weißenauer Passionale fra ca. 1170-1200
Av .
Lisens: CC BY 2.0
St. Peter besøker Sta. Agatha  i fengslet. Han helet hennes bryster

Legenden om Agatha er på mange måter en typisk fortelling om en kvinnelig martyr som viet sitt liv og sin jomfrudom til Kristus. Etter å ha avvist tilnærmelsene fra konsulen Quintianus, ble hun ført til skjøgen Afrodisia, som hadde et bordell. Den standhaftige Agatha lot seg imidlertid ikke rokke i sin tro på Kristus og bevarte sin jomfruelighet. Til slutt ble hun kastet i fengsel og lagt på pinebenken. Brystene hennes ble først knepet med tenger og så skåret helt av. Kristus sendte imidlertid apostelen Peter til fengselet for å hele henne. Da Quintianus hørte om dette, befalte han at Agatha skulle rulles naken over glødende kull med potteskår. Da ble det et jordskjelv i byen. Legenden forteller at Agatha endte sine dager under Decius' keiserdømme.

Agathas levninger førte en ambulerende tilværelse, men endte til slutt opp i Catania på Sicilia, hvor hun skulle ha blitt født. Et berømt relikvarium, formet som overdelen av en kvinnekropp, huser hennes hodeskalle og andre relikvier. Denne bysten blir hvert år utstilt i katedralen og ført omkring i Catania i forbindelse med en tre dagers fest i tilknytning til hennes dødsdag.

Agatha ble påkalt av ammende mødre og kvinner med brystsmerter, og man trodde også at hun kunne komme til hjelp ved skadebrann.

Spor av Ågot-kult i Norge

Presten Wille i Seljord skrev at musene hadde spist nesen og ørene av en kone som het Ågot. De hadde spist videre om hun ikke hadde bedt til Gud om å bli befridd fra sine plageånder. Til gjengjeld lovet hun å helligholde Agathas dag. Det fantes også et sagn som sa at Agatha hadde blitt børstet til døde. Av den grunn skulle ikke pikene børste håret på denne dagen.

Ågotsmesse er markert på to av tre norske primstaver. Det dominerende symbolet er kors av forskjellig slag. Andre merker er streksymboler, haker og trær. Noen staver har også en mus, men dette ser ut til å være en sen tradisjon, basert på tegninger i bøker av Wille og andre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten. Trondheim.
  • Gad, Tue (1971). Helgener. Legender fortalt i Norden. København.
  • Pegelow, Ingalill (2007). Helgonlegender i ord och bild. Stockholm.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg