Gregorsmesse, 12. mars, var en viktig kirkehøytid til minne om pave Gregor den store. Noen primstaver har en fugl som merke, og det er rimelig å tolke denne som en due, et av St. Gregors helgenattributter. I folketroen ble fuglen oppfattet som en kråke, fordi kråkene gjerne kommer innover i landet på denne tiden og blir regnet som vårtegn. Over hele landet blir kråka tillagt hermet:

Gregorsmesse må de venta meg,

Marimess kjem eg visst,

kjem eg ikkje før Sommardagen,

då skal eg koma om det er på ein stav!

Folk tenkte seg vårjevndøgn ved Gregorsmesse, og en vanlig tradisjon er at nå er det blitt så lyst at man kan legge seg uten å tenne lys. Mildvær Gregorsmesse tydet godt for årets høyavling; nordavind spådde kald vår (Gaular); frost gav sen vår (Nordhordland). Som været var dagen etter Gregorsmesse, skulle vårværet bli, sa man i Sogn. På Jæren var Gregorsmesse flyttedag for tjenere. Enkelte steder gikk barn, utkledd som «gregoriusbrud» og «gregoriusbrudgom», rundt og tigget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.