St. Klemets martyrium.
St. Klemets martyrium. Maleri av Bernhardino Fungai fra ca. 1500. City Art Gallery. New York.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Klemetsmesse, 23. november, er en katolsk minnedag for Clemens 1, som var biskop i Roma 92-101. Klemet er særlig kjent for sin menighets første brev til menigheten i Korinth. Brevet er det første vitnesbyrd om at biskopen i Roma intervenerte i forhold utenfor sitt eget bispedømme. Han huskes likevel først og fremst som martyr.

Legendene om Klemet

Klemet er utvilsomt en person som har levd, men hans virkelige liv og levnet forsvinner i en tåke av sagn, anekdoter og legender. I fortellingen om hans liv (Acta fra 300-tallet) sies det at han omvendte keiserens niese og andre fornemme damer til kristendommen. Klemet ble da forvist til steinbruddene på Krim. Her var det så stor vannmangel at arbeiderne holdt på å tørste i hjel. Klemet påkalte da Guds lam, som kom og viste ham hvor han kunne grave. Vannet flommet ut, og en mengde mennesker ble omvendt og døpt. Det ble reist 75 kirker. Den rasende keiseren lot de nydøpte henrette. Klemet ble kastet i sjøen med et anker om halsen, slik at de kristne ikke skulle finne liket. Det ble fortalt at englene bygde et mausoleum for ham på sjøbunnen som kom til syne en gang om året ved ekstremt lavvann.

Klemet blir gjenfunnet

Syv århundrer senere hevdet to misjonærbrødre at de hadde funnet levningene av Klemet og ankeret. Relikviene ble brakt til Roma 868, hvor de ble skrinlagt i basilikaen San Clemente. Denne kirken var bygd på 300-tallet, på et sted der en viss Klemet hadde utøvd sin kristne tro i det første århundret.

Klemet-kirker

Klemenskirken.
Alteret og rester av grunnmur til Klemetskirken i Trondheim in situ. Under kan vi skimte rester av eldre bebyggelse. Den eldste Klemetskirken ble reist som en stolpekirke først på 1000-tallet. Senere ble den fornyet flere ganger.
Klemenskirken.

Med ankeret som sitt attributt, ble Klemet en populær helgen blant sjøfolk. Det ble dedisert kirker til ham i flere havnebyer, mest kjent er St. Clemens Danes i London. I Norge kjenner man seks kirker som var dedisert til Klemet. Av disse lå tre i byene Trondheim, Bergen og Oslo, de øvrige var lokalisert til Vang (Hamar bispedømme), Bru (Stavanger bispedømme) og Utvær (Bergen bispedømme).

I Trondheim ble den eldste kirken viet til Klemet. Ett år og fem dager etter hellig Olavs fall på Stiklestad ble hans levninger skrinlagt og plassert over høyalteret i denne kirken. Da rester av Klemetskirken ble gjenfunnet for noen år siden, ble det gjennomført omfattende arkeologiske utgravninger som viste at kirken hadde blitt fornyet flere ganger. Ruiner av murverk og steinalteret med mer er bevart in situ i underetasjen på et moderne bygg. Olavs skrin ble senere flyttet til Kristkirken (Domkirken).

Klemet-kult i Norge

Primstavmerker.
Et utvalg primstavmerker som symboliserer Klemetsmesse. Klemets attributt, ankeret, dominerer.
Primstavmerker.
Av .

Ifølge Gulatingsloven skulle klemetsmesse holdes som vanlig søndag.

At Klemet har vært en populær helgen i Norge, kan vi blant annet se av primstavene. 23. november er markert på praktisk talt alle primstaver. Det vanligste symbolet er et anker med kors på andreplass.

Ifølge presten Christen Jensøn ble dagen kalt Klemet «sauskjær», fordi sauene begynte å løpe. Presten Wille, som skrev om Seljord i Telemark, kaller dagen «Klemmet kirkebygger eller Klemmer Klyp i Fu». Da skulle man begynne å knipe inn på barnas mat, slik at de satte desto større pris på julematen. Noen steder het det at alle skip måtte være ankret opp i havn på denne dagen. Fra Elverum stammer et vers som navngir messedagene som innledet årstidene:

St. Klemens oss vinteren giver.

Peder Stol våren inndriver,

Sommeren med Urban,

Høsten med Bartolomeus går an.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim.
  • Farmer, David (1997). Oxford Dictionary of Saints. Oxford Universtity Press.
  • Gad, Tue (1971). Helgener. Legender fortalt i Norden. Rhodos. København.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg