Gauksmesse, gaukdagen, 1. mai, har kanskje navn etter den første sommermåneden i førkristen tid, gaukmánaðr, som den blir kalt i Snorres Edda. Enkelte primstaver har en fugl som merke, og det refererer nok til navnet. Andre har et dobbelt kors; på norrønt ble dagen kalt Tveggja postola messa um várit, og i kirkekalenderen var det minnedagen for apostlene Filip og Jakob d.y. En sjelden gang møter vi navnet Valborg-dagen – som i Danmark og Sverige – etter den hellige Walpurgis.

På sørskandinavisk område og på kontinentet er natten til gauksmesse knyttet til tradisjon om hekseferd og heksesabbat, slik at Walpurgisnatten spiller samme rolle der som Jonsoknatten i Norge. Gauksmesse kalles også vesle gangdagen, etter de samme seremonier med prosesjoner rundt åker og eng som store gangdagen, 25. april. Med gauksmesse kom sommeren (Sør-Norge), og været på denne dagen fortalte om sommerværet. Nå ventet man gjøken og tok spådommer for året etter hvilken retning man hørte den fra den første gang. I Gransherad var det første sådag. I Telemark og Solør var gauksmesse 6. mai, på Romerike 7. mai, i størstedelen av Hedmark 12. mai, i Gauldal en dag mellom 16. mai og 20. mai og i Salten 25. mai.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.