Gauksmesse, gaukdagen, 1. mai, har kanskje navn etter den første sommermåneden i førkristen tid, gaukmánaðr, som den blir kalt i Snorres Edda. Enkelte primstaver har en fugl som merke, og det refererer nok til navnet. Andre har et dobbelt kors; på norrønt ble dagen kalt Tveggja postola messa um várit, og i kirkekalenderen var det minnedagen for apostlene Filip og Jakob d.y. En sjelden gang møter vi navnet Valborg-dagen – som i Danmark og Sverige – etter den hellige Walpurgis.

På sørskandinavisk område og på kontinentet er natten til gauksmesse knyttet til tradisjon om hekseferd og heksesabbat, slik at Walpurgisnatten spiller samme rolle der som Jonsoknatten i Norge. Gauksmesse kalles også vesle gangdagen, etter de samme seremonier med prosesjoner rundt åker og eng som store gangdagen, 25. april. Med gauksmesse kom sommeren (Sør-Norge), og været på denne dagen fortalte om sommerværet. Nå ventet man gjøken og tok spådommer for året etter hvilken retning man hørte den fra den første gang. I Gransherad var det første sådag. I Telemark og Solør var gauksmesse 6. mai, på Romerike 7. mai, i størstedelen av Hedmark 12. mai, i Gauldal en dag mellom 16. mai og 20. mai og i Salten 25. mai.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.