gauksmesse

Gauksmesse eller gaukdagen, 1. mai, har trolig navn etter den første sommermåneden i førkristen tid, gaukmánaðr, som varte fra midten av april til midten av mai. Gauksmesse lå dermed midt i denne måneden.

Helgendagen 1. mai

Et utvalg symboler som markerer 1. mai på norske primstaver
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

I kirkekalenderen var dagen viet de to apostlene Filip og Jakob den yngre. Ifølge legendene misjonerte Filip i Forasia og det sørlige Russland. Han ble korsfestet i året 81 under keiser Domitian. Jakob var en relativt anonym apostel som skal ha blitt drept i året 62 med en stampers kølle, som senere ble hans attributt.

I Sverige, Danmark og på Kontinentet feiret man 1. mai Valborgsmesse. Valborg (på tysk Walpurga) var en engelskfødt kongsdatter som ble innsatt som abbedisse i klosteret Heidenheim i Tyskland. Her skal hun ha dødd i 779. Hun ble kanonisert på datoen 1. mai.

Ifølge folkelige forestillinger var natten til 1. mai natten da heksene red på sopelimer eller geitebukker til Blokksberg eller andre offerplasser for å møte Djevelen. Til vern mot heksesabatten og alle onde ånder ble det brent bål og sendt opp fyrverkeri. Tyskerne var de første som begynte å feire Walpurgisnatten, da man mente at Valborg kunne verne mot hekser og onde ånder. I Sverige er det fortsatt sterke tradisjoner knyttet til feiringen av Valborgsmässoafton; ikke minst spiller studentene en aktiv rolle.

Gauksmesse i Norge

Valborg

Av .

Toaposteldagen, tveggia postola messa um várit, ble i Norge helligholdt som en vanlig søndag med arbeidsnedleggelse.

1. mai er avmerket på praktisk talt alle primstaver. Det vanligste symbolet er et dobbeltkors, noe som har sammenheng med at man feiret to helgener. Det nest vanligste symbolet er en fugl, det viser til gauksmesse. Dette symbolet er imidlertid ikke vanlig i det nordenfjelske Norge. Et vanlig kors er også brukt på mange staver.

Gjøken kunne bringe varsel om fremtiden. Presten Hans Jacob Wille i Seljord skrev at hvis gjøken kom før løvet hadde sprunget ut, skulle jentene bli «besovet» samme år. Wille siterer også følgende ordtak: «Su, Saa-gouk. Nord, Naa-Gouk. Vest, Vilja-Gouk. Oust, Lilja-Gouk». Dette tolket han slik at hvis man først hørte gjøken gale i sør, ville man kunne så i tørt vær og få god avling. Hørte man den i nord, var det død og sykdom som truet. Gol gjøken i vest, gikk alt som man ønsket. Hørte man at gjøken gol i øst, fikk man lykke i giftermål. Mange steder var det vanlig at man tok varsel av været denne dagen. I Stor-Elvdal ble det sagt at om det var godt vær de tre første maidagene, ville det bli en god og mild forsommer. I Gudbrandsdalen regnet man med at det ble en kald sommer hvis det var kaldt vær de første mainettene.

På 1500- og 1600-tallet løp regnskapsåret for len og fogderier i Norge fra Philippi et Jacobi dag til samme dag neste kalenderår.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dybdahl, Audun. Primstaven i lys av helgenkulten. Trondheim 2011: Tapir Akademisk Forlag.
  • Farmer, David. The Oxford Dictionary of Saints. Oxford 1997: Oxford University Press.
  • Odenius, Oloph. Valborg. Kulturhistoriske leksikon for nordisk middelalder 12. Viborg 1982.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg