Allehelgensdag, også kalt helgemesse, er en minnefest for alle helgener og martyrer. I den katolske kirken er allehelgensdag 1. november. I Den norske kirke er allehelgensdag lagt til første søndag i november, og blir også kalt helgemesse. Det betyr at den norske allehelgensaften ikke nødvendigvis faller på samme dag som den amerikanske Halloweenfeiringen, som alltid feires natten til 1. november.

Allehelgensdag oppstod i den katolske kirken på 600-tallet, og på 800-tallet la Gregor 4 den til 1. november. I den gresk-ortodokse kirken feirer de allehelgensdag første søndag etter pinse.

Primstavmerket for allehelgensdag har vært ett eller flere kors, men også et skip. Skipet skulle symbolisere den kristne kirke, men i folkelig tradisjon ble det også oppfattet som et tegn på at skipsfarten skulle opphøre for året. I hele Sør-Norge ventet man helgemesseflommen til allehelgensdag, en mildværsperiode med regn og sludd. Kom den ikke da, mente man i Solør at den kunne ventes julekvelden, og i Telemark mente man at den ville komme til våren. I Østfold mente man at hvis det regnet på allehelgensdag, ville det vare i sju uker. I Hordaland mente man at hvis snøen la seg før helgemesse, ville det bli sen vår. I Trøndelag mente man at solskinn på helgemesse varslet om et godt år. På Voss ble dagen kalt for aldersmesse, og var regnet som den første vinterdagen og den første jaktdagen. I Hordaland hadde den som fant husdyr i fjellet etter allehelgensdag, rett til finnerlønn. I Nord-Norge het det at man var sanndrømt natten til helgemesse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.