Helligtrekongersdag
Den nederlandske maleren Jan Steens Helligtrekongersdag er malt på 1660-tallet. Bildet viser trettendedagen som en stor festdag. Det drikkes, spilles og danses. Det trearmede lyset som kommer på bordet, symboliserer de hellige tre konger.
Av /Nasjonalmuseet.

Trettendedagen, eller helligtrekongersdag, er en kirkelig høytidsdag som feires 6. januar. Den markerer Jesu dåp og de vise menn (de hellige tre konger) som kom til Betlehem med gull, røkelse og myrra for å tilbe det nyfødte Jesusbarnet.

Faktaboks

Også kjent som

epifaniafesten, helligetrekongersdag

Navnet trettendedagen kommer av at 6. januar er den trettende dagen etter julaften. I norsk tradisjon er trettendedagen avslutningen på julefeiringen. Noen regner tjuendedagen 13. januar som avslutning av julefeiringen.

Det eldste navnet på trettendedagen er epifaniafesten. Etter hvert ble dagen i vestkirken kalt helligtrekongersdag, selv om det ikke sies noe i Bibelen om hvor mange de vise menn var, eller om de var konger.

Dagen er en av de eldste kirkelige festdagene. Den ble opprinnelig feiret til minne om Jesu fødsel og dåp. Da man på 300-tallet begynte å feire Jesu fødsel den 25. desember, ble 6. januar i stedet knyttet til minnet om Jesu dåp og de vise menn (magi). Senere ble også Jesu dåp i Jordan 30 år senere og «vinunderet» i Kana året etter en del av grunnlaget for feiringen.

Dagen ble markert som helligdag i Norge langt inn i nyere tid. Først ved festdagsreduksjonen i 1771 opphørte 6. januar, sammen med ni andre katolske festdager, å være helligdag i Danmark-Norge.

Mange holdt trettendedagen for å være den rette juledagen, eller markerte den som gamle juledag. Det skyldtes at man ikke ville rette seg etter innføringen av den gregorianske kalenderen i 1700.

Høylandteppet
Høylandteppet er en brodert bildefrise fra Høylandet nord i Trøndelag, fra cirka 1200. Det har scener fra Matteusevangeliet og viser de hellige tre konger (de tre vise menn), Maria og Jesusbarnet.
Av /Vitenskapsmuseet/,NTNU.
Lisens: CC BY 2.0

I norsk kulturhistorie

Svart-hvitt foto av fire gutter foran et juletre. Tre av guttene er kledd ut med som de tre vise menn med hatter av papp og skjegg sminket på. Foran dem sitter en gutt med en hatt laget som en stor stjerne.

En skikk på trettendedag i byene var «stjernegutter», skoleelever som kledde seg ut som de vise menn og gikk fra dør til dør og sang.

Stjernegutter (foto, 1924)
Av /Norsk Folkemuseum .

Skikker

Julekort i farger med en tegning av en jente med bunad som holder en trearmet lysestak med levende lys.
En skikk for å markere trettendedagen er å tenne lys i en trearmet lysestake.
Av /Norsk Folkemuseum.

Ifølge frostatingsloven skulle den trettende juledagen holdes like hellig som juledagen. Helligtrekongersdag er markert på praktisk talt alle norske primstaver. De vanligste symbolene er kors, tre eller tre kroner.

En skikk på trettendedag i byene var «stjernegutter», skoleelever som kledde seg ut som de vise menn og gikk fra dør til dør og sang en spesiell sang og tigget. Det er for eksempel kjent at elevene ved Trondheim katedralskole gikk omkring og sang på denne dagen. Opphavet til denne skikken var nok kirkelige julespill.

Ifølge folketroen skulle det ha en helbredende effekt å påkalle de vise menn ved visse sykdomstilstander. Særlig gjaldt det fallesyke (epilepsi). Bakgrunnen var at de vise menn «falt ned» straks de så Jesusbarnet.

Trettendedagen markerte slutten på julefeiringen. Mange steder spiste man julemat og brente lys med tre armer. I Sandtorg i Troms danset de julen ut og skålte for godt fiske og godt år. Nå begynte hverdagen igjen.

Varsler

Trettendedagen var også en merkedag som kunne varsle hvordan vårvær og vokster ville arte seg. I Sogn sa man «Heilagtrekongar klår gjev godt år». Var det tøvær denne dagen, var det et tegn på at man ville få en mild vår og gunstige forhold i jordbruket. I Verdal i Trøndelag ble det sagt slik: «Trettandedags tøy er ber enn hunner lass høy». I Sør-Norge hadde man et ordtak som lød: «Når dagen tar til å lenges, begynner kulda å strenges». Den kaldeste del av vinteren gjenstod. I Østfold mente man at slik været var trettendedagen, ville det bli i 13 uker fremover.

Besøk som kom rett etter jul, kunne man ta varsel av. Kom det en fremmed mann inn til kvinner som satt og spant, ble han kalt rokkmann. Hvis han hadde langt og tykt skjegg, ville det bli godt om ull i det kommende året. Var han uten skjegg, var det dårlige utsikter. Man kunne også ta varsel av en kvinne som kom inn på låven til menn som tresket. Var kvinnen god og rund, ble det gode kornavlinger. Var hun tynn og spinkel, ville avlingene bli dårlige.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Andre utgave, Bergen.
  • Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim.
  • Gad, Tue (1971). Helgener. Legender fortalt i Norden. København.
  • Pegelow, Ingalill (2006). Helgonlegender i ord och bild. Stockholm.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg