Artikkelstart
Trettendedagen, eller Helligtrekongersdag, 6. januar, var en festdag med høy feiringsgrad i Den norske kirke langt inn i nyere tid. I liturgisk sammenheng ble dagen kalt Epiphania Domini, «Herrens åpenbaring». Epifaniafesten ble opprinnelig feiret til minne om Jesu fødsel og dåp. Da man begynte å feire Jesu fødsel den 25. desember, ble 6. januar knyttet til minnet om Jesu dåp og de vise menn (magi) som kom til Betlehem med gull, røkelse og myrra for å tilbe det nyfødte Jesusbarnet.
Dagen ble etter hvert kalt helligtrekongersdag, selv om det ikke sies noe i Bibelen om antall tilbedere eller kongeverdighet. Senere ble også Jesu dåp i Jordan 30 år senere og «vinunderet» i Kana året etter en del av grunnlaget for feiringen. Mange holdt trettendedagen for å være den rette juledagen. Det skyldtes at man ikke ville rette seg etter innføringen av den gregorianske kalenderen som fant sted i 1700. Først ved festdagsreduksjonen som ble gjort gjeldende fra 1771, opphørte 6. januar, i likhet med ni andre katolske festdager, å være helligdag i Danmark-Norge.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.