En klassisk fremstilling av Margareta av Antiokia. Hun stikker korsstaven i dragens gap.

av José Luiz Bernardes Ribeiro/Kilchberg Altar - Staatsgalerie - Stuttgart. CC BY 2.0

Scene fra Margaretas liv der hun spinner og gjeter sauer på baldakinen i Torpo stavkirke.

av Kjartan Hauglid. CC BY 2.0

Torpo stavkirke. Det helles kokende olje over Margareta og hun piskes.

av Kjartan Hauglid. CC BY 2.0

Marit vassause er en folkelig betegnelse på margretemesse, en katolsk høytidsdag som ble feiret 20. juli til minne om martyren Margareta av Antiokia. Marit er en norsk variant av navnet Margareta. Til tross for at hun neppe er en historisk person, ble hun en svært populær helgen på grunn av de spennende legendene som ble diktet om henne. Ved revisjonen i 1969 var Margareta en av helgenene som ble fjernet fra den generelle katolske helgenkalenderen.

Margareta hadde høy status i Norge også. Tilnavnet vassause har nok sammenheng med at dagen falt i slåtten og at man fryktet nedbør på denne tiden. Det samme var forøvrig tilfellet med Jakob våthatt.

Marit vassause er markert på praktisk talt alle norske primstaver. De vanligste symbolene ligner et spyd, en lilje, et sverd eller en runding som en sol. En øse forekommer også, men er ikke vanlig.

De legendene som ble skrevet ned og fortalt om Margareta, har mange felles trekk med andre jomfrulegender. Det fortelles at hun var datter til en hedensk prest. Hun vokste opp hos sin amme, som sørget for at hun ble døpt. En dag Margareta gjetet sauer, kom prefekten Olybrius forbi. Han ble betatt av den vakre jomfruen og ville gifte seg med henne. Hun sa at hun var kristen og at det ikke kom på tale. Hun ble så kastet i fengsel og lokket og torturert med de grusomste metoder. Hun ble hengt opp, pisket, og krafset med jernkammer til benet. I fengslet ble Margareta ved to anledninger oppsøkt av djevelen i forkledning. Først ute var en drage som ville sluke henne, men Margareta slapp unna ved å gjøre korsets tegn. En annen variant av legenden sier at hun ble slukt av dragen. Da Margareta gjorde korsets tegn, sprakk dragen og Margareta kom uskadet ut. Neste gang kom djevelen i mannsskikkelsen Belzebub. Margareta tvang ham imidlertid til jorden og satte sin fot på ham. Etter det ble hun brent med fakler og til slutt halshugget.

Det ble sagt at Margareta omvendte en mengde mennesker som i likhet med henne selv ble drept under keiser Diokletians kristenforfølgelser. På slutten av sitt liv skal Margareta ha gitt visse løfter som fikk mye å si for hennes popularitet. De som leste eller skrev hennes livshistorie, skulle få en krone i himmelen som ikke falmet; de som påkalte henne i dødsstunden, skulle få guddommelig beskyttelse. Det heter videre at de som dediserte kirker til henne, ville få sine bønner oppfylt og at fødende kvinner som påkalte henne, ville gjennomføre fødselen uten fare for eget eller barnets liv.

Den dramatiske livshistorien og Margaretas løfter om hjelp til dem som påkalte henne, gjorde at Margareta ble en av de mest populære helgener i middelalderen. Mer enn 250 kirker i England ble dedisert til henne. Hun ble ofte avbildet på fresker og glassmalerier. Motivet er ofte Margareta i kamp med dragen.

I Tyskland fikk Margareta status son en av de fjorten nødhjelpere som kunne påkalles når man var i fare. Margareta ble regnet som den viktigste fødselshjelper i middelalderen, noe som kan ha sammenheng med legenden om at hun kom seg ut av dragen.

Stjørdal kommunevåpen. Et avtrykk av seglet til Stjordølafylket fra 1344 viser Margareta med dragen. Det er grunnen til at man har valgt en lindorm i det moderne kommunevåpenet. av Stjørdal komm.svg. CC BY 2.0

I Norge ble Margarets messedag feiret som vanlig søndag med arbeidsnedleggelse. Hun var også en populær dedikasjonshelgen med et snes kjente kirkededikasjoner. Margareta er avbildet to- eller tredimensjonalt på fløydører eller inne i 15 bevarte alterskap fra middelalderen. Hun figurerer ofte sammen med dragen. På hvelvet i Torpo stavkirke er det malt scener fra Margaretas martyrium. Margareta eller den norske varianten Marit var det mest populære kvinnelige døpenavn i Norge i senmiddelalderen.

Under slåtten var man oppmerksom på været og utsiktene for regn. I Trondenes ble det sagt at om «ho Marit Vassausa» fikk noe i «vassausa si», så ble det vanskelig å få høyet tørt den sommeren. I Eksingdalen ga været på denne dagen indikasjoner på høstværet: Hvis det regnet, ville det bli styggvær i mange uker om høsten. I presten Hans Jacob Willes kommentar til primstaven heter det at «Margit» vassause kom til jorden for å gi en «Sqvæt Regn».

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim 2011.
  • David Farmer: Oxford Dictionary of Saints. Fourth edition Oxford 1997.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.