Simonsmesse, eller toapostelmesse, 28. oktober, er en katolsk høytidsdag som blir feiret til minne om apostlene Simon og Judas Taddeus. I Norge skulle dagen ifølge de gamle landskapslovene helligholdes som søndag med faste. I den norske kirken ble messedagen avskaffet ved reformasjonen i 1537.
Apostelen Simon med en sag som attributt. Statue av ham i San Giovanni in Laterano, Roma. av Audun Dybdahl. Gjengitt med tillatelse
Statue av apostelen Judas Taddeus med en lanse i San Giovanni in Laterano, Roma av Audun Dybdahl. Gjengitt med tillatelse
Bakgrunn
Apostelen Simon kalles hos Lukas «Seloten». Omtalen av ham i Bibelen er svært knapp, men hans siste leveår er omspunnet av mange legendariske fortellinger. Judas Taddeus er heller ikke av de mest profilerte apostler i Bibelen. En vestlig tradisjon forteller at Simon misjonerte i Egypt og at han deretter slo seg sammen med Judas Taddeus, som hadde virket i Mesopotamia. Sammen drog de så til Persia, hvor de til slutt ble drept av hedenske prester. Det er imidlertid flere motstridende legender om hvordan de to apostlene endte sine dager. En versjon går ut på at Simon ble korsfestet i Etiopia, mens Lipsius hevder at Simon ble saget i to og Judas klubbet i hjel i Persia. 28. oktober kan være datoen for deres translasjon til Peterskirken i Roma.
Symboler
I kunsten opererer Simon med ulike attributter som båt, bok eller sverd (som skal være våpenet prestene i Persia brukte).
Dobbeltfeiringen av de to apostlene gjør seg også gjeldende i symbolene på den norske primstaven. I Bjørgvin bispedømme er dagen i mange tilfeller markert med to kors eller et dobbeltkors. Et symbol i det sønnenfjelske synes å være en slags kombinasjon av en galge og et kors. Andre primstavmerker er armbrøst, piler og båter.
Truer og skikker
Over hele Vestlandet var det vanlig å «be buste» på simonsmessedagen. En mann som nylig hadde stiftet bo, gikk fra gård til gård og ba om et fat korn, som han helte i en sekk. Ifølge Hans Strøm var det en amtmann som bestemte at skikken skulle opphøre. Da det var så mange som giftet seg, ble skikken en stor belastning for allmuen.
Litteratur
- Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo 1970, Ny utgave: Bergen 1981.
- Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir, 2011. ISBN 978-82-519-2564-8
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.