Basilios den store

Basilios den store var en gresk biskop og helgen. Han var en av «de kappadokiske kirkefedre» sammen med sin bror Gregor fra Nyssa og sin venn Gregor fra Nazianz. Denne gruppen av kirkefedre skiller seg ut i perioden ved at de var en sammensveiset gruppe med nære bånd og felles sak. De fokuserte spesielt på organiseringen av kirken, en spesifikk lære om treenigheten og for det tidlige klostervesenet.  Den fremste av disse, og anerkjent av kretsen som lederen og læreren, var Basilios. 

Hans festdag er 1. januar i Østkirken og 2. januar i Vestkirken (sammen med St. Gregor fra Nazianz).

Basilios og broren Gregor ble født i Kappadokia. Basilios ble født omkring 330, under Konstantins keisertid. Skolegang fikk de først i Caesarea (i Kappadokia), deretter i Konstantinopel. Han fortsatte med retorikkstudier, muligens i Antiokia, før han studerte filosofi i Athen. For en kort periode underviste han i retorikk, før han trakk seg tilbake som eneboer, først i Syria og Egypt og fra 358 i nærheten av Neocaesarea.

I ca. 364 forlot han sin eneboertilværelse for å kjempe mot keiser Valens' forsøk på å innføre arianismen. I 370 ble han valgt til biskop av Caesarea i Kappadokia (nå Kaysari). Her organiserte han et godt utviklet hjelpeapparat for syke og fattige. I sine skrifter kjempet han mot de ytterliggående arianere, men inntok en forsonlig holdning til de moderate og bidrog derved i vesentlig grad til den forsoning mellom nikenere og moderate arianere som fant sted ved kirkemøtet i Konstantinopel i 381.

Ut fra sin personlige erfaring som eneboer og ved sitt organisasjonstalent satte han et varig preg på østlig klostervesen. Som teolog ytet han vesentlige bidrag til utformingen av treenighetsteologien, ikke minst forståelsen av Den Hellige Ånds guddom.

«St. Basilios' liturgi», som i den greske kirke benyttes enkelte dager i kirkeåret, kan i sin oppbygning gå tilbake til Basilios og kappadokisk liturgisk skikk.