Basilios den store

Basilios den store, gresk biskop, helgen, en av «de kappadokiske kirkefedre» (Basilios, hans bror Gregor av Nyssa og hans venn Gregor av Nazianz). Etter å ha mottatt den beste utdannelse tiden kunne gi, drog han seg tilbake som eneboer, først i Syria og Egypt og fra 358 i nærheten av Neocaesarea.

Ca. 364 forlot han sin eneboertilværelse for å kjempe mot keiser Valens' forsøk på å innføre arianismen og ble 370 valgt til biskop av Caesarea i Kappadokia (nå Kaysari). I Caesarea organiserte han et godt utviklet hjelpeapparat for syke og fattige. I sine skrifter kjempet han mot de ytterliggående arianere, men inntok en forsonlig holdning til de moderate og bidrog derved i vesentlig grad til den forsoning mellom nikenere og moderate arianere som fant sted ved kirkemøtet i Konstantinopel 381.

Ut fra sin personlige erfaring som eneboer og ved sitt organisasjonstalent har han satt et varig preg på østlig klostervesen. Som teolog ytet han vesentlige bidrag til utformingen av treenighetsteologien, ikke minst forståelsen av Den Hellige Ånds guddom. «St. Basilios' liturgi», som i den greske kirke benyttes enkelte dager i kirkeåret, kan i sin oppbygning gå tilbake til Basilios og kappadokisk liturgisk skikk.

Festdag: 1. jan. i Østkirken; 2. jan. i Vestkirken (sammen med St. Gregor av Nazianz).