Knud 2 den hellige, konge 1080–86, nest eldste sønn av Svend 2 Estridssøn, drog som ung to ganger på vikingtog til England og kjempet siden mot esterne; ble valgt til konge etter broren Harald Hen 1080. Knud hadde nye og store tanker om kongedømmets glans og kirkens verdensrolle, og satte seg ut over hevdvunne sedvaner og rettigheter. Han krevde at kirkens forskrifter ble overholdt, og han ville innføre tienden overalt. Han lot ofte kongelige påbud erstatte folkegitte lover. Dette skapte etter hvert sterk uvilje; det brøt ut opprør i Vendsyssel 1086 etter at han hadde samlet folk og skip for angrep på England, og Knud ble drept i St. Albans kirke i Odense 10. juli 1086 av bøndene og deres høvdinger. Geistligheten arbeidet straks på å få Knud helgenkåret. 1095 ble hans ben tatt opp, og 1101 ble han kanonisert av paven, men det varte lenge før hans helgenverdighet vant større gjenklang hos folket. Hans helgenskrin står i Odense domkirke.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.