Maria Magdalena, en av Jesu disipler med tilnavn etter stedet hun kom fra, Magdala (nå Majdal i Israel). Ifølge Det nye testamente var hun tilstede ved to av de viktigste hendelsene i Jesu liv; korsfestelsen og oppstandelsen.

Ifølge Lukas 8,2f helbredet Jesus henne for en alvorlig besettelse, noe som siden ble et av holdepunktene for å identifisere henne med synderinnen som salver Jesu føtter i fariseernes hus (Luk 7,36–50). Maria Magdalena er derfor i tradisjonen blitt prototypen på den botferdige hore, og hun fremstilles i billedkunsten med salvekrukken og stort utslått hår. Historisk er dette en tvilsom tolkning. Mer velfundert er det at Maria Magdalena sto i en særstilling blant «kvinnene fra Galilea», de kvinnelige disiplene som fulgte Jesus til Jerusalem, sto hos ham i døden, så ham i graven, og som ble de første vitner om hans oppstandelse. Mens de andre kvinnenavnene kan variere, nevnes Maria Magdalena alltid og gjerne som den første.

I Johannes 20,11–18 fortelles at hun mottok en spesiell åpenbaring, og det oppdraget den oppstandne Kristus ga henne førte til at hun i Oldkirken ble kalt «apostola apostolorum», en apostel for apostlene. I en del gnostiske tekster spiller Maria Magdalena en viktig rolle som den disippel Frelseren elsket mer enn andre, og hun fremstår som autoritet for en særgnostisk tradisjon. Minnedag er 22. juli.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.