Albertus Magnus, tysk dominikaner, teolog, filosof og naturvitenskapsmann. Han studerte i Bologna og Padova, hvor han i 1222 trådte inn i Dominikanerordenen. 1245–48 underviste han ved universitetet i Paris med bl.a. Thomas Aquinas som student. Thomas fulgte sin lærer til Köln da denne 1248 ble sendt dit for å opprette et dominikansk studiekloster. 1260 ble Albertus biskop av Regensburg, men nedla embetet allerede to år senere. Resten av livet bodde han for det meste i Köln. Han deltok i kirkemøtet i Lyon 1274.

Albertus Magnus var en av de første kristne teologer som kommenterte Aristoteles' filosofi og søkte å integrere den i kristen tenkning. Hans verk ble i så måte videreført av eleven Thomas Aquinas. Begge var innstilt på å løse filosofiske problemer, ikke som teologer, men etter filosofiens egne metoder. Man kan også finne innflytelse fra Augustin og nyplatonismen i hans verker. Han var opptatt av de arabiske filosofer, særlig Averroes (Ibn Rusjd), og hans interesser strakte seg dessuten til naturvitenskapelige observasjoner. Hans skrifter er ofte mer preget av kompilasjon enn viljen til å fremsette en egen filosofisk posisjon.

Beatifisert 1622, kanonisert 1931 som kirkelærer. Festdag 15. november.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.