Store norske leksikon
Confessores var i oldkirken æresnavnet på de kristne som hadde lidd under kristenforfølgelsene for sin tros skyld, men som ikke var blitt henrettet. Navnet kom særlig i bruk etter at betegnelsen martyr var blitt reservert for dem som hadde lidd døden.
Faktaboks
- uttale:
-
confessˈores
- etymologi:
-
latin ‘bekjennere’
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.