Målet i Telemark er svært skiftende. Dialektene i Grenland (Eidanger, Solum, Siljan, Gjerpen, Holla) hører til vikværsk. Dialektene i sørvest (Bamble, Sannidal, Drangedal, Fyresdal, Nissedal) har som Aust-Agder e-mål, det vil si former som å fare, ei veke. Dialektene i den øvre delen av Øst-Telemark (Tinn, Hovin, Hjartdal) ligner mye på numedalsmålet. De indre, vestlige bygdene av fylket har mange fellestrekk med målet i Indre Agder.

Grensa for hovedskillemerkene mellom østnorsk og vestnorsk går gjennom Telemark, se norske dialekter – inndeling. E-mål, som Aust-Agder, har Fyresdal, Nissedal, Vrådal av Kviteseid og Vest-Bamble. Den delen av fylket som ikke har e-mål, har østnorsk jamvektsmål, med blant annet kløyvd infinitiv, å lesa – å skrive, se jamvektsloven.

Grensa for tjukk l av gammelnorsk l (bLo, soL) deler fylket i om lag to like store deler. Denne grensa går fra Møsvatn til nedre enden av Seljordsvatn og derfra rett sørover, grensa for tykk l av gammelnorsk (gaL 'gard', jæLe 'gjerde') går noe lenger øst. Den vestlige delen av fylket har ikke tjukk l, den østlige delen har denne lyden.

Øst-Telemark fra og med Lunde har gv- for gammelnorsk hv-, det vil si former som gvass, gvit. Tilsvarende former i Grenland er vass, vit, mens Vest-Telemark har kvass, kvit. Gammelt mål i Tinn har trykk og lengde på siste stavelse i jamvektsord, for eksempel vytå: (vite). I Vinje, Mo, Fyresdal og til dels også lenger øst er ll blitt til dd som i Indre Agder: fjødd (fjell), og l har falt bort foran leppekonsonanter og bakre konsonanter: stoppe (stolpe), kåv'e (kalv). I Vest-Telemark skiller o-lyden seg ut, ved at denne vokalen her nærmer seg en ø lyd: höl (hol, hull), sköt (skot, skudd), köl (kol, kull).

I Aust-Telemark finner vi en god del jamning av vokaler i jamvektsorda, former som måkå (moke), båkå (bake), løså (lese) og vøtå (vite) (eksempla er frå Heddal). Når en reiser utover i fylket, minker jamninga, og i Holla/Ulefoss heter de samme orda måka, baka, lesa og vetta, uten jamning.

Det finnes ellers andre markante forskjeller mellom de ytre vikværske måla i Telemark og dialektene innenfor. Målet i Vest- og Aust-Telemark fra og med Lunde/Sauherad og innover i fylket har blitt kalt for «de egentlige telemåla» (Olai Skulerud 1918). Dialektene i Vest- og Aust-Telemark hører inn under det som i dialektgeografien blir kalt midlandsk.

Hele fylket har -a i bestemt form entall av svake hunkjønnsord: (den fine) visa. Den østlige og ytre delen av Telemark (til og med Gransherad, Heddal, Bø, Drangedal) har også -a i sterkt hunkjønn: sola, mens bygdene lenger inn har enten solæ, sole eller soli. Hele fylket med unntak av Tinn og Hovin har bevart -r i ubestemt form flertall av substantiv: hestar, skåler, visur eller viser. Dativformer er kjent bare fra folkeviser og stedsnavn. Se ellers oppstillingen nedenfor.

ØVRE OG MIDTRE TELEMARK

NEDRE TELEMARK

Sterke og svake hunkjønnsord i ubest. og best. form entall ei sol – den solæ eller den sole/soli (Bø: sola) ei sol – den sola
ei vise – den visa ei vise – den visa
ei viku – den viko (jamvektsord, svakt hunkjønn) ei veke – den veka
Ubestemt flertall av substantiv fleire hestar – fleire skålir/skåler – fleire visur/vikur (tre ulike endelser i ubest. flt.) fleire hestær – fleire skåler – fleire viser/veker (to ulike endelser i ubest. flt.)
Bestemt flertall alle hestan, alle visun alle hestane, alle visene
Presens av sterke verb kjem, søv, græv (= kommer, sover, graver) (kortformer med vokalskifte) kåmmer, såver, graver (former med -er uten vokalskifte)
Pronomenformer eg, e og me jæi, jæ og vi (Grenland)

Det meste av norsk folkeviselitteratur er oppskrevet i Vest-Telemark. Telemålet var det viktigste talemålsgrunnlaget for den nynorske skriftnormalen midlandsmålet, en normal som blant andre Arne Garborg brukte i sine skrifter.

Litteratur

  • Gjermundsen, Arne Johan: Variasjonsmønster i Holla-målet. Oslo: Novus, 1981.
  • Ross, Hans: Norske bygdemaal, 2. Kristiania, 1906.
  • Skjekkeland, Martin: Bø-målet i går og i dag. Rapport frå ei språkgeografisk og språksosiologisk gransking. Telemark distriktshøgskole, 1980.
  • Skjekkeland, Martin: Dei norske dialektane. Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Kristiansand, 1997 (side 215-217).
  • Skulerud, Olai: Telemaalet i Umriss. Oslo, 1918.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.