Målet i Telemark er svært skiftende. Dialektene i Grenland (Eidanger, Solum, Siljan, Gjerpen, Holla) hører til vikværsk. Dialektene i sørvest (Bamble, Sannidal, Drangedal, Fyresdal, Nissedal) har som Aust-Agder e-mål, det vil si former som å fare, ei veke. Dialektene i den øvre delen av Øst-Telemark (Tinn, Hovin, Hjartdal) ligner mye på numedalsmålet. De indre, vestlige bygdene av fylket har mange fellestrekk med målet i Indre Agder.

Grensa for hovedskillemerkene mellom østnorsk og vestnorsk går gjennom Telemark, se norske dialekter – inndeling. E-mål, som Aust-Agder, har Fyresdal, Nissedal, Vrådal av Kviteseid og Vest-Bamble. Den delen av fylket som ikke har e-mål, har østnorsk jamvektsmål, med blant annet kløyvd infinitiv, å lesa – å skrive, se jamvektsloven.

Grensa for tjukk l av gammelnorsk l (bLo, soL) deler fylket i om lag to like store deler. Denne grensa går fra Møsvatn til nedre enden av Seljordsvatn og derfra rett sørover, grensa for tykk l av gammelnorsk (gaL 'gard', jæLe 'gjerde') går noe lenger øst. Den vestlige delen av fylket har ikke tjukk l, den østlige delen har denne lyden.

Øst-Telemark fra og med Lunde har gv- for gammelnorsk hv-, det vil si former som gveite, gvit. Tilsvarende former i Grenland er veite, vit, mens Vest-Telemark har kveite, kvit. Gammelt mål i Tinn har trykk og lengde på siste stavelse i jamvektsord, for eksempel vytå: (vite). I Vinje, Mo, Fyresdal og til dels også lenger øst er ll blitt til dd som i Indre Agder: fjødd (fjell), og l har falt bort foran leppekonsonanter og bakre konsonanter: stoppe (stolpe), kåv'e (kalv). I Vest-Telemark skiller o-lyden seg ut, ved at denne vokalen her nærmer seg en ø lyd: höl (hol, hull), sköt (skot, skudd), köl (kol, kull).

I Aust-Telemark finner vi en god del jamning av vokaler i jamvektsorda, former som måkå (moke), båkå (bake), løså (lese) og vøtå (vite) (eksempla er frå Heddal). Når en reiser utover i fylket, minker jamninga, og i Holla/Ulefoss heter de samme orda måka, baka, lesa og vetta, uten jamning.

Det finnes ellers andre markante forskjeller mellom de ytre vikværske måla i Telemark og dialektene innenfor. Målet i Vest- og Aust-Telemark fra og med Lunde/Sauherad og innover i fylket har blitt kalt for «de egentlige telemåla» (Olai Skulerud 1918). Dialektene i Vest- og Aust-Telemark hører inn under det som i dialektgeografien blir kalt midlandsk.

Talemålet på Notodden skiller seg fra dialektene (heddalsmålet) i bygdene rundt byen. I forbindelse med industriutviklinga tidlig på 1900-tallet kom det til Notodden innflyttere fra mange steder i Norge, og særlig fra bygdene og byene i Nedre Telemark og bygdene rundt Oslofjorden. Bymålet på Notodden har blitt til i ei brytning mellom vikværsk i Ytre Telemark og aust-telemålet rundt byen. Dagens Notodden-dialekt må likevel karakteriseres som et vikværsk mål. Dette kommer fram både i fonologien og morfologien i språket.

Hele fylket har -a i bestemt form entall av svake hunkjønnsord: (den fine) visa. Den østlige og ytre delen av Telemark (til og med Gransherad, Heddal, Bø, Drangedal) har også -a i sterkt hunkjønn: sola, mens bygdene lenger inn har enten solæ, sole eller soli. Hele fylket med unntak av Tinn og Hovin har bevart -r i ubestemt form flertall av substantiv: hestar, skåler, visur eller viser. Dativformer er kjent bare fra folkeviser og stedsnavn. Se ellers oppstillingen nedenfor.

ØVRE OG MIDTRE TELEMARK

NEDRE TELEMARK

Sterke og svake hunkjønnsord i ubest. og best. form entall ei sol – den solæ eller den sole/soli (Bø: sola) ei sol – den sola
ei vise – den visa ei vise – den visa
ei viku – den viko (jamvektsord, svakt hunkjønn) ei veke – den veka
Ubestemt flertall av substantiv fleire hestar – fleire skålir/skåler – fleire visur/vikur (tre ulike endelser i ubest. flt.) fleire hestær – fleire skåler – fleire viser/veker (to ulike endelser i ubest. flt.)
Bestemt flertall alle hestan, alle visun alle hestane, alle visene
Presens av sterke verb kjem, søv, græv (= kommer, sover, graver) (kortformer med vokalskifte) kåmmer, såver, graver (former med -er uten vokalskifte)
Pronomenformer eg, e og me jæi, jæ og vi (Grenland)

Det meste av norsk folkeviselitteratur er oppskrevet i Vest-Telemark. Telemålet var det viktigste talemålsgrunnlaget for den nynorske skriftnormalen midlandsmålet, en normal som blant andre Arne Garborg brukte i sine skrifter.

  • Gjermundsen, Arne Johan: Variasjonsmønster i Holla-målet. Oslo: Novus, 1981.
  • Gjermundsen, Arne Johan: Hollamålet i Nedre Telemark: ord og uttrykk. Porsgrunn: Norgesforlaget, 2006.
  • Gundersen, Kjetil: Ord frå Notodden bymål. Trykt i Almenningen mfl.: A til Å. Veneskrift til Dagfinn Worren. Oslo: Novus, 2014 (side 75-78).
  • Ross, Hans: Norske bygdemaal, 2. Kristiania, 1906.
  • Skjekkeland, Martin: Bø-målet i går og i dag. Rapport frå ei språkgeografisk og språksosiologisk gransking. Telemark distriktshøgskole, 1980.
  • Skjekkeland, Martin: Dei norske dialektane. Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Kristiansand, 1997 (side 215-217).
  • Skulerud, Olai: Telemaalet i Umriss. Oslo, 1918.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. januar skrev Kjetil Gundersen

Under punktet om vikværsk kan det nevnes at bymålet på Notodden også kan regnes som vikværsk, jf. undertegnedes artikkel «Ord i Notodden bymål» i boka Frå A til Å –
veneskrift til Dagfinn Worren. Dette Norge Rundt-innslaget gir også en dialektprøve (hør Edgar Gundersen et stykke ut i innslaget): http://www.norge-rundt.no/video/8180

9. januar svarte Martin Skjekkeland

Hei Kjetil!
Eg har i dag lagt inn nye opplysningar om Notodden bymål i arikkelen om telemåla (det du nemner). Eg har også ført deg opp i litteraturlista. Fint om du ser over mine tilføyingar.

Martin

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.