Telemarkskanalen

Telemarkskanalen, vannvei fra Skien til Dalen i Tokke kommune, Telemark. Den nedre delen, Norsjø–Skien-kanalen i Skien kommune, ble bygd mellom 1854 og 1861, mens den øvre delen, Bandak–Norsjø-kanalen, eller sluse – vannvei i Nome, Kviteseid og Tokke kommuner, ble bygd mellom 1887 og 1892. Anlegget er det største i sitt slag i Norge, og vakte oppsikt både hjemme og i utlandet som et storslått ingeniørarbeid. Kanalen eies av Telemark Fylkeskommune.

Telemarkskanalen har i alt 18 sluser: to sluser ved Hogga, én ved Kjelldal, én ved Lunde, fem ved Vrangfoss, to ved Eidsfoss, tre ved Ulefoss, tre ved Løveid og én ved Skien. (Alle slusene har samme dimensjoner, dvs. lengde 37,65 meter, bredde 6,9 meter, dybde 2,59 meter). Slusene løfter båtene 72 meter over havet på den 105 km lange strekningen. Selve den kanaliserte elvestrekningen er 22 km lang.

Kanalen fikk aldri helt den betydning den var tiltenkt. Snart tok transport på landjorden over mer og mer av trafikken. Fra begynnelsen av 1980-årene til 1992 ble Bandakkanalen opprustet og fremstår i dag i sin opprinnelige prakt. Den nedre delen av kanalen har lenge beholdt sin funksjon som fløtningsvei, og er i årenes løp blitt modernisert. Tømmerfløtningen opphørte i januar 2006 som en følge av nedleggelsen av papirfabrikken Union i Skien.

Per 2017 er tre rutebåter i trafikk i sommerhalvåret; M/S Victoria som er bygd i 1882 med plass til 165 passasjerer; M/S Henrik Ibsen som er bygd i 1907 med plass til 99 passasjerer og M/S Telemarken med plass til 140 passasjerer. Sistnevnte trafikkerer ruten Notodden–Lunde og berører tre kommuner, Notodden, Sauherad og Nome. Nesten 40 000 turister reiser årlig med kanalbåtene. Dessuten er det to charterbåter: M/S Skarsfoss med plass til 68 passasjerer og M/S Erik med plass til 12 passasjerer. Kanalen er også et populært reisemål for småbåtfolket.

Telemarkskanalen fikk i 1994 Europa Nostra-medaljen for sitt bidrag til bevaring og styrking av Europas arkitektoniske og miljømessige kulturarv.