Stavanger - næringsliv

Stavanger hadde frem til begynnelsen av 1950-årene karakter av typisk industriby med vesentlige innslag av sjøfart og fiske; over halvparten av de bosatte yrkesaktive var på denne tiden sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og i 2018 var andelen av byens arbeidsplasser i industri inkludert bergverk og petroleumsutvinning redusert til 21 prosent, 26 prosent dersom en også inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Dette året hadde Stavanger 34 prosent av Rogalands industriarbeidsplasser.

Utvinning av råolje og naturgass er den klart viktigste industribransjen med 71 prosent av de sysselsatte i industri (2018). Verkstedindustrien, først og fremst maskinindustri og bygging av skip og oljeplattformer, har 15 prosent av av industriens sysselsetting. Av andre bransjer er næringsmiddelindustrien viktigst med åtte prosent av industriens sysselsetting (2018). Næringsmiddelindustrien er i stor grad basert på det lokale landbruket med blant annet slakt og videreforedling av kjøttvarer ved Nortura Forus og forprodusenten Skretting i Hillevåg.

Industrien er de senere tiårene blitt sterkt desentralisert. Viktigste nyere industriområde er Forus ved grensen til Sandnes i sør og Dusaviga ved grensen til Randaberg i nord; denne er i vesentlig grad knyttet til petroleumsvirksomheten. Det er fortsatt eldre industriområder i Hillevåg, på Buøy, i de østre bydelene og stedvis ellers langs kysten, men de sentralt beliggende industriområdene er i stor grad gått over til andre formål, blant annet til boliger.

Skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning i byens næringsliv. Fortsatt er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer. Etter den registrerte handelsflåten er den nummer tre av landets byer etter Oslo og Bergen (2018).

Ved sammenslåingen med Finnøy og Rennesøy i 2020 økte Stavangers jordbruksareal betydelig, og det utgjør med dagens grenser 36 prosent av kommunens areal. Av arbeidsplassene i Stavanger er likevel mindre enn en prosent i primærnæringene (2018).

Som på Jæren drives det et variert husdyrhold med særlig vekt på melke- og kjøttproduksjon (storfe og svin); kommunen har også betydelig eggeproduksjon. Derimot er kornarealet beskjedent og omfatter under to prosent av dyrkingsjorda (2018). Etter kommunesammenslåingen er ikke minst veksthusarealet økt betydelig. Finnøy var før sammenslåingen landets viktigste tomatproduserende kommune med mer enn 1/3 av landets samlede tomatareal under glass. Det drives ellers en del hagebruk på friland med blant annet adskillig frukt- og bærdyrking (særlig epler, pærer og solbær).

Det ilandføres relativt beskjedne mengder fisk og andre sjødyr i Stavanger; i 2018 hadde den ilandførte fangsten en førstehåndsverdi på 44 millioner kroner.

I dag domineres sysselsettingen i Stavanger av offentlig administrasjon og tjenesteyting med 34 prosent av byens arbeidsplasser (2018), og ytterligere 23 prosent er i næringene finansvirksomhet og forretningsmessig og annen privat tjenesteyting. En finner relativt beskjedne andeler av Stavangers arbeidsplasser i varehandel/hotell- og serveringsvirksomhet og transport/lagring; disse næringene hadde henholdsvis 13 og 3 prosent av arbeidsplassene i 2018 mot henholdsvis 15 og 5 prosent i fylket som helhet.

Av de sysselsatte med arbeidsted i Stavanger bor 41 prosent i andre kommuner (2018) hvorav i alt 29 prosent i det nærmeste omlandet (jærkommunene, samt Strand).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg