Stavanger hadde frem til begynnelsen av 1950-årene karakter av typisk industriby med vesentlige innslag av sjøfart og fiske; over halvparten av de bosatte yrkesaktive var på denne tiden sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og i 2016 var andelen av byens arbeidsplasser i industri inkludert bergverk og petroleumsutvinning redusert til 19 prosent, 24 prosent dersom en også inkluderer bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Dette året hadde Stavanger 32 prosent av fylkets industriarbeidsplasser.

Verkstedindustrien er viktigste industribransje med 58 prosent av de sysselsatte i industri (2015). Det meste av verkstedindustrien er maskinindustri, produksjon av skip og oljeplattformer og data- og elektrisk utstyrsindustri som har henholdsvis 25, 14 og 13 prosent av industrisysselsettingen. Andre viktige bransjer er (andel av samlet industriensysselsetting 2015): næringsmiddelindustri (23 prosent), møbelindustri/annen industri (åtte prosent) og grafisk industri (fire prosent).

Innen næringsmiddelindustri er foredling av lokale landbruksprodukter (blant annet Gilde Vest med et av landets største slakterier), og produksjon av drikkevarer viktigst. Av den grafiske industrien merkes særlig trykkerier og de store avisene i byen. Industrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. Viktigste nyere industriområde er Forus ved grensen til Sandnes i sør og Dusaviga ved grensen til Randaberg i nord (vesentlig petroleumsvirksomhet). Betydelige, eldre industriområder i Hillevåg, på Buøy, i de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten.

Skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning i byens næringsliv. Fortsatt er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer; etter registrert flåte den 2016 nummer tre av landets byer etter Oslo og Bergen.

Ved kommuneutvidelsen 1965 kom atskillig jordbruksareal innenfor Stavangers grenser, og i 2016 utgjorde dyrket jord 16 prosent av kommunens samlede areal. Som ellers på Jæren drives et intensivt husdyrhold, særlig gjelder dette storfe, svin og høns; kornarealet omfatter 16 prosent av dyrkingsjorda (2016). Det drives atskillig hagebruk på friland og særlig i veksthus, vesentlig med byområdet som marked. På grunn av Stavangers befolkningsvekst og den høye andelen dyrket jord er det ikke sjelden konflikt mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Det ilandføres relativt beskjedne mengder fisk og andre sjødyr i Stavanger; klart viktigst etter førstehåndsverdi er skalldyr/bløtdyr. Til sammen er godt under en prosent av arbeidsplassene i  Stavanger i primærnæringene (2016).

I dag domineres sysselsettingen i Stavanger av offentlig administrasjon og tjenesteyting med 35 prosent av byens arbeidsplasser (2016), og ytterligere 19 prosent er i næringene finansvirksomhet og forretningsmessig og annen privat tjenesteyting. En finner relativt beskjedne andeler av Stavangers arbeidsplasser i varehandel/hotell- og serveringsvirksomhet og transport/lagring; disse næringene hadde henholdsvis 14 og 3 prosent av arbeidsplassene i 2016 mot henholdsvis 15 og 5 prosent i fylket som helhet.

Av de sysselsatte med arbeidsted i Stavanger bor 41 prosent i andre kommuner (2016) hvorav i alt 31 prosent i det nærmeste omlandet (jærkommunene samt Strand og Rennesøy). På den annen side har 32 prosent av Stavangers bosatte yrkestakere arbeid i andre kommuner (2016), de fleste i Sandnes og Sola. Til begge disse kommunene pendler ti prosent av Stavanger yrkesaktive. Den store pendlingen til og fra Stavanger er et klart uttrykk for kommunens svært trange grenser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.