Ringmerking, metode brukt til studium av dyrs vandringer (trekk), alder osv., særlig benyttet til fugler (se også fuglemerking), som forsynes med lett metallring rundt foten, påført adresse samt et nummer. I 1901 ble den første ringmerkede fugl funnet i Norge. Den var fra Danmark, som i 1899 var pionerlandet på dette området. I Norge startet organisert merking i 1914. Gjennom mange år var ringer av aluminium vanlig brukt, men slitasje gjennom 20–30 år kunne gjøre skriften vanskelig lesbar. Bl.a. av den grunn brukes nå ringer av stål, spesielt til sjøfugler. Ringmerking drives gratis i stor utstrekning av interesserte amatørornitologer, men ingen får starte virksomheten før de er blitt lært opp av erfarne merkere. Under normale forhold er det aldri konstatert at korrekt drevet ringmerking har skadet fuglene. I Norge er det ringmerket over 4 millioner (2006) fugler. Av disse er mer enn 20 000 gjenfunnet senere. Fra 1987 overtok Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum organiseringen av all ringmerkingsvirksomhet i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.