Rennesøy - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
65 km²
innbyggertall:
4 847 (2019)
administrasjonssenter:
Vikevåg
fylke:
Rogaland
innbyggernavn:
rennesøybu
målform:
nøytral
kommunenummer:
1142 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Hodnafjellet (234 moh.)

Kommunevåpen

Rennesøy. Parti fra Mosterøy. Litt av Utstein kloster skimtes i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rennesøy var en kommune i Rogaland fylke. Den ble i 2020 en del av Stavanger kommune, etter å ha blitt slått sammen med Finnøy og Stavanger. Sammenslåingen var en del av en landsomfattende kommunereform.

Rennesøy ligger på øyer i Boknafjorden nord for Stavanger. De største av disse er Rennesøy og Brimse i nord, sør for disse de tre nesten sammenhengende øyene Mosterøy, Klosterøy og Fjøløy, og lengst sør øyene Sokn, Bru og vestre del av Åmøy.

Rennesøy ble opprettet som kommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra Rennesøy ble Mosterøy utskilt i 1884, og i 1918 ble et mindre område med 72 personer overført fra Finnøy. I 1965 ble Rennesøy og Mosterøy slått sammen igjen. Rennesøy ble sammen med Finnøy slått sammen med Stavanger ved kommunereformen 2020.

Natur

Berggrunnen i Rennesøy tilhører i sin helhet de kaledonske dekkene, men er av noe varierende karakter og opprinnelse. Vanligst er omdannede kambrosiluriske skifere som fyllitt og glimmerskifer og hardere, omdannete bergarter av grunnfjellsalder som amfibolitt, gabbro og glimmergneis. Skiferne gir ved forvitring fruktbar jord

Øyene er lave og relativt flate; bare Mosterøy og Rennesøy når over 100 moh.; høyest er Hodnefjellet sørøst på Rennesøy med 234 moh.

Bosetning

Bosetningen er i vesentlig grad konsentrert til Rennesøy som har over halvparten av den tidligere kommunens folketall. Etter at kommunen fikk fastlandsforbindelse i 1992 har befolkningsveksten vært betydelig, og i tiårsperioden 2009-2019 var den størst blant kommunene i Rogaland med gjennomsnittlig 2,2 prosent årlig.

Rennesøy har fire tettsteder; størst er det tidligere kommunesenteret Vikevåg med 1001 bosatte (2019). De andre tre ble tettsteder først etter årtusenskiftet, noe som må ses i lys av fastlandsforbindelsen.

Næringsliv

Av arbeidsplassene i den tidligere kommunen er 16 prosent i primærnæringene. Den høye andelen avspeiler et stort jordbruksareal, et fruktbart jordsmonn og en intensiv drift med hovedvekt på husdyrhold og hagebruk, både i veksthus og på friland. Etter Finnøy og Stavanger har Rennesøy størst areal under glass i fylket.

Industrien i den tidligere kommunene er svært beskjeden.

Historikk og kultur

På gården Galta nordvest på Rennesøy er det funnet rester av en steinalderboplass, trolig 11 000–12 500 år gammel. Funnet utgjør rundt 16 800 flintgjenstander, blant annet redskaper (skiveøkser med mer).

På Klosterøy ligger det kjente Utstein kloster, opprinnelig kongsgård fra Harald 1 Hårfagres tid, i siste halvdel av 1200-tallet ombygd til augustinerkloster. Klosteret ble restaurert i 1965 og er i dag Norges best bevarte middelalderkloster. Sørbø kirke på Rennesøy er en vakker steinkirke i romansk stil fra 1130.

Navn

Navnet er ikke sikkert tolket, kan ha sammenheng med norrønt rani, ‘tryne‘ eller ’pynt’, om det markerte Hodnefjellet lengst sørøst på Rennesøy.

Kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1981) hadde to krumstaver i sølv, plassert rygg mot rygg på blå bakgrunn; motivet har sin opprinnelse i et segl fra 1387 knyttet til Utstein kloster.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Lindanger, Birger & Jørg Eirik Waula: Rennesøy: gard og ætt, 1993, 3 b., isbn 82-991373-1-4, Finn boken
  • Sunnanå, Olav: Stadnamn i Rennesøy kommune, 2007, 119 s., Finn boken
  • Sunnanå, Vilhelm & Håvard Vetrhus: Rennesøy: gards- og ættesoge, 1974, 517 s., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg