Stavanger - historie

Husene på Straen ble spart ved bybrannen i 1860, og utgjør i dag Stavangers eldste bebyggelse - Gamle Stavanger.

Stavanger domkirke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Man vet ikke med sikkerhet når Stavanger oppstod som strandsted. Antagelig hadde stedet visse senterfunksjoner på 1000-tallet, men noen egentlig by var det neppe tale om før byggingen av domkirken. Tradisjonelt regner man dette til 1125, da kirken ble påbegynt av den engelske biskop Reinald av Winchester.

Bispesete i middelalderen

Den første tiden spilte byen størst rolle som geistlig sentrum i et bispedømme som omfattet Rogaland, Agder, Hallingdal og Valdres. På slutten av 1100-tallet ble de verdslige, administrative funksjonene gradvis utviklet, og også økonomisk virksomhet fulgte rollen som geistlig sentrum. Domkirkens utvidelse og fornyelse etter en brann på 1200-tallet kan i atskillig grad ses som et resultat av denne utviklingen.

1300- til 1600-tallet

Tilbakegangen på siste del av 1300-tallet rammet Stavanger hardt, og fulle kjøpstadsrettigheter i 1425 kunne ikke forhindre at byen kom inn en langvarig nedgangstid. Først utpå 1500-tallet fikk byen igjen et oppsving, i første rekke som følge av sildefisket.

Stavanger ble 1568 administrasjonsby i det nyopprettede Stavanger len, som omfattet det nåværende Rogaland fylke (inkludert Røldal og unntatt Ølen). Begynnelsen av 1600-tallet var også en kulturell veksttid, med blant annet utvidelse og rike utsmykninger av domkirken.

Byen fikk alvorlige tilbakeslag fra midten av århundret som følge av Kristiansands grunnleggelse (1641) og de senere pålegg fra Kongen om flytting av bispesete, stiftamtmannen og lagdomstolen dit 1683–1684. Etter en bybrann i 1684 ble også kjøpstadsrettighetene fratatt Stavanger og overført til Kristiansand, men disse fikk Stavanger tilbake allerede i 1690.

Sildefiske, skipsfart og industri

Fiskeboller fra Stavanger Preservering.

Først utpå 1800-tallet fulgte igjen virkelige oppgangstider, først som følge av et nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av en betydelig vekst i skipsfarten. Kriseårene på 1870- og 1880-tallet innebar et endelig brudd med byens nokså ensidige avhengighet av sildefiske og seilskutefart. Da oppstod en rekke nyvinninger i industri og samferdsel som særlig fra 1890-årene gav støtet til en kraftig vekstperiode med et helt annet økonomisk grunnlag enn tidligere.

Jærbanen til Egersund ble åpnet i 1878 og 1904 forlenget til Flekkefjord. På samme tid avløste dampskipene seilskipene i kysttrafikken. Landets første hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving, ble startet i 1873, og hermetikkindustrien, som etter hvert fikk anselige dimensjoner, drog med seg andre industribransjer som blikkemballasjefabrikker, trykkerier, kassefabrikker, og så videre. Også jordbruket på Jæren fikk for alvor betydning for Stavangers næringsliv på denne tiden; likeledes ble en moderne skipsindustri etablert.

Veksten fortsatte nærmest uavbrutt til 1920-årene, men mellomkrigstidens depresjon rammet byen sterkt. Folkemengden i tettstedet Stavanger, som lå rundt 2500 i 1815, var i 1875 økt til 23 500, men i 1890 derimot bare 24 400. Vekstperioden 1890–1920 ga mer enn en fordobling av folketallet i tettstedet (50 400 i 1920).

Etter 1945 har det vært en ytterligere differensiering i næringslivet i Stavanger. Den dominerende rollen til hermetikkindustrien forsvant før 1960. Denne hadde under den første verdenskrig 54 bedrifter med ca. 8000 ansatte innen byens grenser og stod da for 70 prosent av landets hermetikkutførsel.

Olje og gass

Utstyr til oljeboring stilt ut på Norsk Oljemuseum i Stavanger, august 2017.

Oljemuseet
Av /Shutterstock.

Viktigste trekk i næringsutviklingen etter 1960-årene er imidlertid petroleumsvirksomheten som medførte etablering av en rekke virksomheter med oppgaver innenfor oljeleting og -utvinning, i stor grad utenlandske. Petroleumsvirksomheten fikk ikke minst store ringvirkninger også for næringslivet for øvrig. Denne virkningen var både direkte i form av for eksempel konsulentselskaper på en rekke områder, transporttjenester, lokal verkstedindustri, catering med videre, men var også mer indirekte gjennom de behovene den økte befolkningen hadde for blant annet offentlig og privat tjenesteyting på en rekke områder.

En viktig direkte følge av petroleumsvirksomheten var etableringen av Equinor som startet sin virksomhet i Stavanger 1972 som Statoil (Den norske stats oljeselskap AS), i dag Equinor etter flere fusjoner og navneendringer. Også den statlige forvaltningen av petroleumssektoren står sentralt i byens utvikling etter 1960-tallet, først og fremst gjennom etableringen av Oljedirektoratet, også det i 1972. Disse etableringene har sammen med resten av petroleumssektoren gitt byen betydelige vekstimpulser og gjort den til landets oljehovedstad.

Etter årtusenskiftet

I 2005 ble Universitetet i Stavanger etablert. Byen er ellers blitt en viktig reiselivs- og kongressby og var i 2008 Europeisk kulturhovedstad.

Ved årsskiftet 2019/20 ble Ryfast åpnet, et veiprosjekt som både gir Stavanger veiforbindelse til Ryfylke ved Solbakktunnelen, verdens lengste undersjøiske veitunnel, og en ny internforbindelse mellom Hundvåg og Stavanger sentrum (Hundvågtunnelen).

I 2020 ble så Stavanger slått sammen med de to øykommunene i nord, Rennesøy og Finnøy, samt Hjelmelands del av øya Ombo.

Kort historisk oversikt

År Hendelse
1042 Første skriftlige omtale av Stavanger – fra et skaldekvad referert i Snorre
1125 Regnes tradisjonelt som byens grunnleggelse; bispesete grunnlegges, byggingen av Domkirken starter, og den første biskopen, den engelske Reinald, starter sitt virke
1272 Byen herjes av brann som også skader domkirken; biskop Arne starter bygging av et nytt gotisk kor mot øst
1425 Byen får fulle kjøpstadsrettigheter
1500–1800
1568 Stavanger len opprettes, med Stavanger som administrativt senter
1633 Halvparten av byens hus brenner, herunder det aller meste av middelalderbyen
1671 Kongen vedtar flytting av stiftamtmannen og lagdomstol til Kristiansand, 1682 også bispesetet
1682 Effektueringen av flyttingen starter, men dette gjøres motstrebende
1684 Ny bybrann, 149 hus brenner, og byen besluttes nedlagt
1690 Stavanger blir igjen kjøpstad
1716 Østervåg legges i aske
1766, 1788 Bydelen Stranden brenner
1800-tallet
1808 Silda kommer tilbake og gir støtet til betydelig vekst
1825 Den norske emigrasjonen til Amerika innledes ved at en gruppe ledet av Cleng Peerson forlater Stavanger med «Restaurationen»
1860 Stor bybrann, 250 hus legges i aske
1866 Byen får sitt første vannverk
1873 Den første norske hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving, startes
1877 Stavanger museum stiftes
1878 Jærbanen til Egersund åpnes (forlenges til Flekkefjord 1904)
1883 Rogaland Teaters bygning ferdigstilles
1896 Rosenberg mekaniske Verksted, byens største arbeidsplass, grunnlegges
1900-tallet
1914 Byen får fast scene
1925 Stavanger blir i forbindelse med byens 800-årsjubileum gjenopprettet som bispesete
1937 Stavanger lufthavn, Sola, åpnes
1944 Sørlandsbanen åpnes til Stavanger
1965 Stavanger slås sammen med Madla og størstedelen av Hetland
1966 Petroleumsletingen i Nordsjøen starter
1972 Statoil og Oljedirektoratet etableres i Stavanger
1978 Bro til fem av byøyene
1987 Sølvberget Kulturhus (blant annet bibliotek og kino) åpnes
1989 Bergelandstunnelen åpnes; trafikken på E 39 ledes utenom de sentrale strøkene av byen
1999 Norsk Oljemuseum åpnes på Kjerringholmen
2000-tallet
2005 Universitetet i Stavanger opprettes
2008 Stavanger Europas kulturhovedstad
2019/20 Ryfast, fastlandsforbindelsen til Ryfylke og mellom Hundvåg og Stavanger sentrum åpnes
2020 Stavanger kommune slås sammen med Rennesøy og Finnøy, samt Hjelmelands del av øya Ombo.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Berntsen, Mandius: Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn, 1939, Finn boken
  • Brøgger, A.W.: Stavangers historie i middelaldren, 1915, Finn boken
  • Danielsen, Rolf, red.: Stavanger mellom sild og olje: hermetikkbyen 1900–1940, 1988, 2 b., Finn boken
  • Egeland, Kjølv m.fl., red.: Stavanger på 1800-tallet, 1975, isbn 82-532-0188-5, Finn boken
  • Elgvin, Johannes: En by i kamp: Stavanger bys historie 1536–1814, 1956, Finn boken
  • Helle, Knut: Stavanger: fra våg til by, 1975, isbn 82-532-0189-3, Finn boken
  • Petersen, Jan, red.: Stavanger 1125–1425–1925, 1925, Finn boken
  • Refheim, Sigurd: Gard og ætt i Madla, 1981, isbn 82-7096-133-7, Finn boken
  • Samlinger til Stavangers historie, 1903–71, 4 b., Finn boken
  • Skadberg, Gunnar A.: Madla i fortid, 1996, Finn boken
  • Tveteraas, R. m.fl.: Stavanger 1814–1914, 1914, Finn boken
  • Wyller, Trygve & Knut Stahl: Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940–1945, 1959–64, 3 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg