Man vet ikke med sikkerhet når Stavanger oppstod som strandsted. Antagelig hadde stedet visse senterfunksjoner på 1000-tallet, men noen egentlig by var det neppe tale om før byggingen av domkirken. Tradisjonelt regner man dette til 1125, da kirken ble påbegynt av den engelske biskop Reinald av Winchester. Den første tiden spilte byen størst rolle som geistlig sentrum i et bispedømme som omfattet Rogaland, Agder, Hallingdal og Valdres. På slutten av 1100-tallet ble de verdslige, administrative funksjonene gradvis utviklet, og også økonomisk virksomhet fulgte rollen som geistlig sentrum. Domkirkens utvidelse og fornyelse på 1200-tallet kan i atskillig grad ses som et resultat av denne utviklingen.

Tilbakegangen på siste del av 1300-tallet rammet hardt, og fulle kjøpstadsrettigheter i 1425 kunne ikke forhindre en langvarig nedgangstid. Først utpå 1500-tallet fikk byen igjen et oppsving, i første rekke som følge av sildefisket. Stavanger ble 1568 administrasjonsby i det nyopprettede Stavanger len, som stort sett omfattet det nåværende Rogaland fylke. Begynnelsen av 1600-tallet var også en kulturell veksttid, med blant annet utvidelse og rike utsmykninger av domkirken.

Byen fikk alvorlige tilbakeslag fra midten av århundret som følge av Kristiansands grunnleggelse (1641) og de senere pålegg fra Kongen om flytting av bispesete, stiftamtmannen og lagdomstolen (1683–84) dit. Etter en bybrann 1684 ble også kjøpstadsrettighetene fratatt Stavanger og overført til Kristiansand, men disse fikk Stavanger tilbake allerede i 1690.

Først utpå 1800-tallet fulgte igjen virkelige oppgangstider, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av utviklingen i skipsfarten. Kriseårene i 1870- og 1880-årene innebar et endelig brudd med byens nokså ensidige avhengighet av sildefiske og seilskutefart. Da oppstod en rekke nyvinninger i industri og samferdsel som fra 1890-årene gav støtet til en kraftig vekstperiode med et helt annet økonomisk grunnlag enn tidligere. Jærbanen til Egersund ble åpnet 1878 (1904 forlenget til Flekkefjord), og dampskipene avløste seilskipene i kysttrafikken. Landets første hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving, ble startet 1873, og hermetikkindustrien, som etter hvert fikk anselige dimensjoner, drog med seg andre industribransjer som blikkemballasjefabrikker, trykkerier, kassefabrikker, osv. Også jordbruket på Jæren fikk for alvor betydning for Stavangers næringsliv; likeledes ble en moderne skipsindustri etablert. Veksten fortsatte nærmest uavbrutt til 1920-årene, men mellomkrigstidens depresjon rammet byen sterkt. Folkemengden, ca. 2500 i 1815, var i 1875 økt til 23 500, 1890 derimot bare 24 400 (tettstedet Stavanger). Vekstperioden 1890–1920 innebar mer enn en fordobling av folketallet til 50 400 i 1920.

Etter 1945 har det vært en ytterligere differensiering i næringslivet. Den dominerende rollen til hermetikkindustrien forsvant før 1960. Denne industribransjen hadde under den første verdenskrig 54 bedrifter med ca. 8000 ansatte innen byens grenser og stod for 70 prosent av landets hermetikkutførsel. Viktigste trekk i næringsutviklingen etter 1960-årene er imidlertid petroleumsvirksomheten med blant annet Oljedirektoratet og hovedkontoret for Statoil og en rekke bedrifter tilknyttet denne virksomheten. Dette har gitt byen betydelige vekstimpulser og gjort den til landets oljehovedstad. Fra 2005 er Stavanger universitetsby, i det høgskolen ble til Universitetet i Stavanger. Byen er også en viktig reiselivs- og kongressby.

1042 Første skriftlige omtale av Stavanger – fra et skaldekvad referert i Snorre
1125 Regnes tradisjonelt som byens grunnleggelse; bispesete grunnlegges, byggingen av Domkirken starter, og den første biskopen, den engelske Reinald, starter sitt virke
1272 Byen herjes av brann som også skader domkirken; biskop Arne starter bygging av et nytt gotisk kor mot øst
1425 Byen får fulle kjøpstadsrettigheter
1500–1800
1568 Stavanger len opprettes, med Stavanger som administrativt senter
1633 Halvparten av byens hus brenner, herunder det aller meste av middelalderbyen
1671 Kongen vedtar flytting av stiftamtmannen og lagdomstol til Kristiansand, 1682 også bispesetet
1682 Effektueringen av flyttingen starter, men dette gjøres motstrebende
1684 Ny bybrann, 149 hus brenner, og byen besluttes nedlagt
1690 Stavanger blir igjen kjøpstad
1716 Østervåg legges i aske
1766, 1788 Bydelen Stranden brenner
1800-tallet
1808 Silda kommer tilbake og gir støtet til betydelig vekst
1825 Den norske emigrasjonen til Amerika innledes ved at en gruppe ledet av Cleng Peerson forlater Stavanger med «Restaurationen»
1860 Stor bybrann, 250 hus legges i aske
1866 Byen får sitt første vannverk
1873 Den første norske hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving, startes
1877 Stavanger museum stiftes
1878 Jærbanen til Egersund åpnes (forlenges til Flekkefjord 1904)
1883 Rogaland Teaters bygning ferdigstilles
1896 Rosenberg mekaniske Verksted, byens største arbeidsplass, grunnlegges
1900-tallet
1914 Byen får fast scene
1925 Stavanger blir i forbindelse med byens 800-årsjubileum gjenopprettet som bispesete
1937 Stavanger lufthavn, Sola, åpnes
1944 Sørlandsbanen åpnes til Stavanger
1965 Stavanger slås sammen med Madla og størstedelen av Hetland
1966 Petroleumsletingen i Nordsjøen starter
1972 Statoil og Oljedirektoratet etableres i Stavanger
1978 Bro til fem av byøyene
1987 Sølvberget Kulturhus (blant annet bibliotek og kino) åpnes
1989 Bergelandstunnelen åpnes; trafikken på E 39 ledes utenom de sentrale strøkene av byen
1999 Norsk Oljemuseum åpnes på Kjerringholmen
2000-tallet

2005

2008

Universitetet i Stavanger opprettes

Stavanger Europas kulturhovedstad

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.