Etter den kommunistiske revolusjonen i 1949 har Kina tilstrebet en lederposisjon i Den tredje verden, som landet har ansett seg selv å tilhøre. Under Mao Zedong gav Beijing omfattende støtte til maoistiske partier og geriljabevegelser i Asia, Afrika og Latin-Amerika, men fra rundt 1980 har Kina støttet regjeringer i Den tredje verden uansett politisk farge. Samtidig inntok Beijing en slags mellomstilling overfor supermaktene, med kritikk både av USA og Sovjetunionen for å strebe etter verdensherredømmet.
Nasjonal prestisje og verdighet har vært en ledetråd i Kinas utenrikspolitikk etter Mao. Ledelsen verner om landets uavhengighet og suverenitet i ekstremt høy grad. Det nasjonale kommer blant annet til uttrykk i sterk vektlegging av kinesiske prestasjoner under OL og andre sportsbegivenheter. Ved Athen-OL i 2004 var Kina med sine 32 gullmedaljer nær ved å toppe medaljestatistikken. Da Beijing ble tildelt sommer-OL i 2008, ble dette hilst med jubel både av makthaverne og det brede lag av folket. Verdensutstillingen i Shanghai i 2010 var et annet prestisjearrangement.
I tillegg har Kinas offisielle utenrikspolitikk blitt understreket i uttalelser fra det kinesiske utenriksdepartementet, som i korthet går ut på at Kina ikke søker noen rolle som supermakt. Landet har heller ingen interesser i å blande seg i andre lands interne saker, og oppfordrer alle land til å søke å løse internasjonale konflikter gjennom FN.
Under Xi Jinpings administrasjon ser Kinas utenrikspolitikk imidlertid ut til å bli mer selvsikker og nasjonalistisk med en uttalt tillit til sitt eget politiske system og det administrasjonen anser som kinesiske verdier.
I september 2016 anerkjente Kina sammen med USA Paris-avtalen da Kina var vertskap for G 20-møtet i Hangzhou. Dette anses som en milepæl i klimaarbeidet da disse to landene er ansvarlige for til sammen 38 prosent av verdens klimagasser.
- For å lese om de generelle politiske forholdene i Kina i tiden etter 1949, se artiklene Folkerepublikken Kinas historie og Kinas samtidshistorie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.