Hangzhou. Huangang-parken ved elven Qiantang. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Hangzhou, by i Kina, hovedstad i provinsen Zhejiang, ved elven Qiantangs munning i Hangzhoubukta, 180 km sørvest for Shanghai. Storbyområdet har 6 391 000 innbyggere (estimat for 2015, FNs befolkningsdivisjon).
Hangzhou ligger ved sørenden av Keiserkanalen (Da Yunhe). Havgående skip anløper Zhenhai utenfor Ningbo, som Hangzhou er forbundet med ved jernbane. Byen er det viktigste handels-, industri- og kulturssenter i provinsen. Industrien omfatter produksjon av silke (med Kinas største silkeveveri), kjemikalier, traktorer og maskinverktøy, samt bearbeiding av jordbruksprodukter, spesielt te. Byen er sete for flere universiteter, landsbrukshøyskole og andre høyere læresteder.
Fra gammelt av har Hangzhou vært regnet som en av Kinas vakreste byer, og den er i dag et av de fremste turistmål i landet. Et gammelt kinesisk ordtak lyder: «Der oppe er paradis, her nede er Suzhou og Hangzhou». Til tross for en betydelig industriutbygging etter 1949 er byens og omgivelsenes skjønnhet bevart. Byen ligger på østbredden av Vestsjøen (kin. Xi Hu), som er omgitt av vakre hager og skogkledte åser. Ved sjøen ligger blant annet den vakre Seks harmoniers pagode og Klosteret til sjelens hvile (kin. Ling Yin) med gamle klipperelieffer og buddhistiske tempelskulpturer.
Byen ble grunnlagt i 606, og hadde sin storhetstid som Kinas hovedstad 1127–1280, da den var rammen om, og inspirasjon for, en forfinet kultur. Marco Polo, som beskrev byen på slutten av 1200-tallet, mente den overgikk verdens øvrige byer i både i staselighet og skjønnhet. Innbyggertallet nådde i denne perioden 1–1,5 millioner.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.