Kåre Willoch

Willochs politiske karriere startet som medlem av bystyret i Oslo i 1952-1959. Han ble vararepresentant til Stortinget for Oslo Høyre i 1954. I John Lyng-regjeringen i 1963 var Willoch handels- og skipsfartsminister.

Samme post hadde han i Per Borten-regjeringen fra 1965 til han forlot regjeringen i 1970. Begge ganger var han den yngste av statsrådene.

Willoch hadde i Borten-regjeringen et anstrengt forhold til statsministeren, både på grunn av saklig uenighet om Norges forhold til EEC (EU) og på grunn av misnøye med Per Bortens lederstil.

Som Høyres generalsekretær fra 1963 til 1965, som partileder fra 1970 til 1974 og som parlamentarisk leder fra 1970 til 1981 la Willoch grunnlaget for den sterke stillingen han etter hvert fikk i Høyre.

Slutten av 1970-årene var for Høyres del preget av den såkalte høyrebølgen som banet vei for regjeringsskiftet i 1981. Det nære samspillet mellom Willoch som parlamentarisk leder og Erling Norvik som partileder tillegges en stor del av æren for at Høyre hadde sterk framgang disse årene.

Etter valget i 1981 hadde de borgerlige partiene flertall i Stortinget, og det var bred enighet mellom disse at Kåre Willoch skulle danne regjering.

Han ønsket til gjengjeld å trekke både KrF og Senterpartiet med i regjeringen. Uenighet i abortsaken førte imidlertid til at han ble statsminister i en ren høyreregjering de første to årene. De to sentrumspartiene var likevel en del av regjeringens parlamentariske grunnlag, og i 1983 var de villig til å gå inn i regjeringen.

Kåre Willoch ble tidlig regnet som en av Høyres dyktigste og mest slagferdige debattanter. Fra 1980-årene er det fremfor alt de skarpe duellene med Arbeiderpartiets leder Gro Harlem Brundtland som blir husket.

Etter at han gikk av som statsminister i 1986 markerte Willoch seg som en sterk kritiker av Israels politikk overfor palestinerne. I perioden fra 1986 til 1989 var han leder i Stortingets utenriks- og konstitusjonskomite.

Også i deler av familiepolitikken og i enkelte miljøspørsmål endret han holdning i retning det politiske sentrum. Han var særlig opptatt av småbarnforeldres situasjon. I miljøsaker fremsto han som ivrig talsmann for verneinteressene.

Kåre Willoch har hele tiden etter at han gikk ut av Stortinget opptrådt som aktiv samfunnsdebattant. Han har vært ettertraktet foredragsholder og skrevet flere politiske bøker, blant annet sine memoarer i tre bind.

Kåre Willoch er utdannet cand.oecon. fra Universitetet i Oslo i 1953. Han var sekretær i Norges Rederforbund i 1951-1952 og konsulent i Norges Industriforbund i 1954-1963.

I 1987, etter at han var gått av som statsminister, var han aktuell kandidat som generalsekretær i NATO.

Willoch var leder av Forsvarskommisjonen av 1990, leder av Sårbarhetsutvalget i 1999-2000 og styreleder i NRK i 1998-2000.

Kåre Willoch ble i 1996 utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden.

• Prispolitikken i Norge, 1959
• Minner og meninger, 1988
• Statsminister, 1990
• Krisetid, 1992
• En ny miljøpolitikk, 1996
• Tanker i tiden, 1999
• Myter og virkelighet, 2002
• Utfordringer, 2004
• Erfaringer for fremtiden, 2010

• Willoch i Norsk biografisk leksikon
• Liste over Norges statsministre