Kashmir-konflikten

Konflikten går tilbake til delingen av Britisk India i 1947, i det overveiende muslimske Pakistan og det overveiende hinduistiske India. Det gamle fyrstedømmet Kashmir sto da formelt fritt til å slutte seg til et av landene. Den daværende fyrsten, maharaja Hari Singh, var hindu, mens folkeflertallet var muslimer. Fyrsten var stemt for en selvstendig status, men høsten 1947 rykket stammekrigere fra Pakistan inn i Kashmir til støtte for et lokalt muslimsk opprør. Hari Singh ba nå om militærhjelp fra India. Som motytelse måtte han melde Kashmir inn i Den indiske union.

Med støtte fra Pakistan dannet muslimske ledere en regjering i det nordvestlige området, som ble kalt Azad Kashmir («Fritt Kashmir»). Indiske tropper stanset de muslimske opprørsstyrkene etter langvarige kamper. Ved FN-megling trådte våpenstillstand i kraft i januar 1949. Som midlertidig ordning ble det nå trukket en våpenstillstandslinje – Line of Control – som delte Kashmir i et indisk- og et pakistansk-administrert område. Delelinjen, med omtrent tre fjerdedeler av befolkningen på indisk side, fikk imidlertid stadig mer preg av en permanent grense.

Siden 1947 har både India og Pakistan gjort krav på hele Kashmir. Indiske myndigheter kaller den pakistansk-kontrollerte delen offisielt for «pakistansk-okkupert Kashmir», mens Pakistan kaller den indiske delen «indisk-okkupert Kashmir».

Et mindre område, Aksai Chin, blir av India kalt «kinesisk-okkupert Kashmir», på denne bakgrunn: Etter Kinas anneksjon av Tibet og gjenopprettelsen av den gamle kinesiske maktsfæren i Xinjiang, trengte kinesiske styrker også inn i de nordøstlige delene av Ladakh. Grensetrefninger ga støtet til krigen mellom India og Kina høsten 1962. Aksai Chin har siden vært besatt av Kina, og India har ikke villet forhandle om en ny grenselinje.

Kashmir-konflikten har i vesentlig grad bidratt til å forsure forholdet mellom de to regionale stormaktene.

• Kashmirs historie
• Indias historie
• Pakistans historie