Kjell Magne Bondevik

Anon. Begrenset gjenbruk

Kjell Magne Bondevik, norsk politiker (KrF), cand.theol., nevø av Kjell Bondevik. Statsminister 17. okt. 1997–17. mars 2000 og 19. okt. 2001–17. okt. 2005. Formann i Kristelig Folkepartis Ungdom 1970–73, statssekretær ved Statsministerens kontor under regjeringen Korvald 1972–73, stortingsrepresentant for Møre og Romsdal 1973–2005. Politisk nestformann i Kristelig Folkeparti 1975–83, partileder 1983–95. Leder av Kristelig Folkepartis stortingsgruppe 1981–83, 1986–89, 1993–97 og 2000–01. Kirke- og undervisningsminister 1983–86, utenriksminister 1989–90.

Bondeviks første regjering 1997–2000 bestod av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Regjeringen hadde bare 42 mandater i Stortinget bak seg, og ingen av de tre største partiene deltok. På tross av dette klarte regjeringen å få flertall for flere av sine hjertesaker, bl.a. innføringen av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Bondevik klarte å holde regjeringen ved makten i om lag to og et halvt år, mye takket være hans personlige samarbeidsevner. Etter valget 2001 fikk han igjen bruk for sine forhandlingsevner da han ble statsminister i den nye regjeringen av Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre. Med Høyre som det klart største partiet hadde Bondevik mindre spillerom enn i sin første regjering, og valgene 2003 og 2005 var Kristelig Folkepartis dårligste siden 1945. Bondevik stilte ikke til gjenvalg som stortingsrepresentant i 2005 og trakk seg fra politikken da regjeringen gikk av. Han har siden vært initiativtager og daglig leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Utgav 2006 memoarboken Et liv i spenning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.