Faktaboks

Zhao Ziyang

også skrevet Chao Tzu-yang

Zhao Xiusheng

Uttale
dʒao dzijaŋ
Født
17. oktober 1919
Død
17. januar 2005
Zhao Ziyang
Foto fra 1984.
Av /NTB Scanpix.
Zhao og Deng
Zhao Ziyang (til høyre) var blant Deng Xiaopings nærmeste medarbeidere. Den politiske kursendringen i Kina ble markert fra 1978, da den moderate fraksjon og Deng Xiaoping fikk sitt gjennombrudd. Kina fjernet seg fra maoismen, og praktiske økonomiske resultater ble prioritert fremfor ideologi. Bildet viser Deng Xiaoping og Zhao Ziyang under partikongressen i november 1987.
Av /NTB Scanpix ※.

Zhao Ziyang, kinesisk politiker. Han var leder for Kinas kommunistparti, og dermed Kinas statsleder, fra 1987 til 1989. Han var også statsminister fra 1980 til 1989.

Politiske verv

Zhao var sønn av en velstående jordeier. Han ble medlem av den kommunistiske ungdomsliga i 1932 og av kommunistpartiet i 1938. I 1951 ledet han jordreformen i Guangdong og hadde senere forskjellige verv i provinsen. Zhao ble fratatt sine stillinger i 1967 under kulturrevolusjonen, men fikk nye posisjoner fra 1971. I perioden 1975–1980 var han førstesekretær i Sichuan, der han ledet økonomiske reformer.

I 1980 ble Zhao medlem av politbyrået og statsminister i Kina. Han ledet til 1988 en moderniseringskampanje og en liberalisering av den kinesiske økonomien. Zhao var generalsekretær (leder) i partiet fra 1987. Han var en av Deng Xiaopings nærmeste medarbeidere, men falt i unåde og ble fratatt alle verv da han i mai 1989 viste sympati for studentaktivistene og ville unngå at militæret grep inn på Den himmelske freds plass. Zhao levde resten av sitt liv i husarrest i Beijing, men hadde fra 1996 noe bevegelsesfrihet.

Ettertidens vurdering

Zhao er blitt omtalt som mannen som kunne ha blitt «Kinas Gorbatsjov». Han hadde en sterk posisjon i store deler av befolkningen. Da han døde etter flere slaganfall, ble nyheten forbigått i stillhet på kinesisk TV, CNNs satellittsendinger ble mørklagt og overvåkningen på gater og torg i Beijing ble skjerpet, angivelig fordi myndighetene fortsatt fryktet hans kraft som politisk symbol.

Fra mai 1989 ble Zhao aldri mer nevnt av kinesiske medier så lenge han levde, men etter dødsfallet brakte Xinhua, Kinas offisielle nyhets- og billedbyrå, en 4-linjers omtale som ble trykt likelydende i alle aviser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg