Det sosialrevolusjonære parti ble dannet i Russland i 1901 som en ideologisk videreføring av narodnikene. Partiet var ledet av intellektuelle, men agitasjonen rettet seg i første rekke mot bøndene. Ifølge partiprogrammet gikk de inn for en deling av godseiernes jord mellom bøndene («den svarte deling») og en føderativ republikk bygd på alminnelig stemmerett. De sosialrevolusjonære stod bak flere politiske mord, blant annet på statsministrene Plehve (1904) og Stolypin (1911).

I 1917 var partiet den største sosialistiske grupperingen i Russland, og hadde viktige posisjoner i den provisoriske regjering. Blant annet var Aleksandr Kerenskij justis- og senere statsminister og Viktor Tsjernov landbruksminister. Partiet sikret seg 419 plasser i den grunnlovgivende forsamling som ble valgt etter at bolsjevikene hadde tatt makten (mot bolsjevikenes 168). Venstrefløyen i partiet samarbeidet med bolsjevikene og var representert i Folkekommissærenes råd til de forlot regjeringen i protest mot freden i Brest-Litovsk. I august 1918 forsøkte et medlem å myrde Lenin, som ble såret. I 1922 ble det reist rettssak mot flere av lederne, som ble dømt til døden. Straffene ble senere omgjort til fengselsstraff.

Partiet fortsatte sin virksomhet i emigrasjon til det ble oppløst i 1940.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.