sosialrevolusjonære

Gruppe av sosialrevolusjonære i statsdumaen i 1907.
sosialrevolusjonære av . Falt i det fri (Public domain)

Det sosialrevolusjonære partiet ble dannet i Russland i 1901 som en ideologisk videreføring av narodnikene. Partiet var ledet av intellektuelle, men agitasjonen rettet seg i første rekke mot bøndene. Ifølge partiprogrammet gikk de inn for en deling av godseiernes jord mellom bøndene («den svarte deling») og en føderativ republikk bygd på alminnelig stemmerett. De sosialrevolusjonære stod bak flere politiske mord, blant annet på statsministrene Vjatsjeslav Plehve (1904) og Pjotr Stolypin (1911).

Faktaboks

Uttale
sosiˈalrevolusjonære

I 1917 var partiet den største sosialistiske grupperingen i Russland, og hadde viktige posisjoner i den provisoriske regjeringen som ble dannet etter februarrevolusjonen. Blant annet var Aleksandr Kerenskij justis- og senere statsminister og Viktor Tsjernov landbruksminister. Partiet sikret seg 419 plasser i den grunnlovgivende forsamling som ble valgt etter at bolsjevikene hadde tatt makten (mot bolsjevikenes 168). Venstrefløyen i partiet samarbeidet med bolsjevikene og var representert i Folkekommissærenes råd til de forlot regjeringen i protest mot freden i Brest-Litovsk. I august 1918 forsøkte et medlem å myrde Lenin, som ble såret. I 1922 ble det reist rettssak mot flere av lederne, som ble dømt til døden. Straffene ble senere omgjort til fengselsstraff.

Partiet fortsatte sin virksomhet i eksil til det ble oppløst i 1940.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg