Georgias høyeste fjell Sjkhara og Den store kaukasiske fjellkjeden i regionen Svaneti av . Begrenset gjenbruk

Georgias geografi

Tsannerbreen i regionen Svaneti i Georgia.

Plassering

.

Georgia

Av /Store norske leksikon ※.
Elven Kura ved huleklosteret i Vardzia, Georgia.
.

Georgia ligger i grenselandet mellom Europa og Asia. Lavlandet langs Svartehavet i vest stiger gradvis østover og er innrammet av fjellkjedene Store Kaukasus i nord og Lille Kaukasus i sør. Georgia har svært skiftende natur og store høydeforskjeller. De høyeste fjellene i Store Kaukasus er mer enn 5 000 meter høye. Avstanden fra isbreer og høye fjell er kort til områder med subtropisk klima og dyrking av eksotiske frukter.

Beliggenhet

Georgia grenser til Svartehavet i vest, til Russland i nord og øst, til Aserbajdsjan i øst og sør samt til Armenia og Tyrkia i sør.

Georgias Svartehavskyst begynner ved Sarpi, to mil sør for storbyen Batumi, og følger Svartehavet 310 kilometer nordvestover til elven Psou i utbryterrepublikken Abkhasia. På 40°00'27" østlig lengdegrad ligger grensen til Russland. Dette er også juridisk sett Georgias vestligste punkt. Vel tre mil lenger nord, i fjellene i Abkhasia på grensen til Russland, ligger landets nordligste punkt på 43°35'11" nordlig breddegrad. Georgias 875 kilometer lange fastlandsgrense mot Russland følger for det meste Den store kaukasiske fjellkjeden østover. Kun 5 prosent av Georgia ligger nord for vannskillet i Store Kaukasus.

I det nordøstlige hjørnet av Lagodekhi nasjonalpark ligger trippelgrensen mellom Russland, Georgia og Aserbajdsjan. Herfra går Georgias 446 kilometer lange østgrense mot Aserbajdsjan sørvestover før den i lavlandet i Alazanidalen følger elven Alazani østover. I Vasjlovani nasjonalpark når grensen Georgias østligste punkt på 46°44'12" østlig lengdegrad. Vel to kilometer nord for det aserbajdsjanske Mingatsjevir-reservoaret når grensen Georgias sørligste punkt på 41°03'20" nordlig breddegrad før den dreier vestover og krysser elven Kura (georgisk: Mtkvari). Den 224 kilometer lange sørgrensen mot Armenia stiger opp til det armenske høylandet på vel 2 000 meter og krysser på veien to av fjellkjedene i Lille Kaukasus. Den 266 kilometer lange georgisk-tyrkiske grensen fortsetter over det armenske høylandet før den følger Sjavsjetikjeden i Lille Kaukasus ned til Svartehavet.

Mens det er allmenn enighet om at vannskillet i Uralfjellene i dag utgjør grensen mellom Europa og Asia i Russland, er det et mangfold av oppfatninger om hvor den europeisk-asiatiske grensen går i det kaukasiske området. Mange mener at grensen følger vannskillet i Den store kaukasiske fjellkjeden. Historisk har elvene Rioni og Kura midt i Georgia og Transkaukasia til tider blitt regnet som grenseelver. Noen oppfatter Den lille kaukasiske fjellkjeden som grensen. Politisk er det i dag størst enighet om at grensen følger den georgisk-tyrkiske grensen eller Sovjetunionens gamle sørgrense, som går parallelt med og litt sør for Lille Kaukasus. Dette forklarer hvorfor Georgia er medlem av Europarådet og en rekke andre europeiske, men ingen asiatiske institusjoner og organisasjoner. Grensen mellom det overveiende kristne Georgia og det muslimske Tyrkia har også religiøst sett vært en naturlig grense mellom Europa og Asia.

Areal

Georgia dekker et areal på 69 700 kvadratkilometer der utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia utgjør henholdsvis 8 660 og 3 900 kvadratkilometer. Georgias territorialfarvann i Svartehavet utgjør 6 224 kvadratkilometer.

Geologi og landformer

Det kolkhiske lavlandet. Kolkheti nasjonalpark.
.
Lisens: CC BY NC SA 2.0
Svartehavet sett fra øst. Nederst i bildet ses Svartehavets østlige kyst med Store Kaukasus til høyre for havet. Øverst i bildet ses Middelhavet som Svartehavet er forbundet med gjennom Bosporos og Dardanellene.
.
Lisens: CC BY 2.0
Paravanivannet på det vulkanske høyfjellsområdet i den søndre delen av Georgia.
.
Lisens: CC BY 2.0

Kazbek.

Verjovkinhulen i Abkhasia anses for å være den dypeste karsthulen i verden.
.
Lisens: CC BY SA 4.0
Fjellet Didi Abuli og landsbyen Vladimirovka ved Paravanivannet. Sør-Georgia.
.
Lisens: CC BY SA 4.0

De store fjellene i Georgia og resten av Kaukasus har blitt skapt gjennom sammenstøt mellom den eurasiske og arabiske jordplaten. Nyere forskning antar at det seneste store sammenstøtet som presset opp fjellformasjonene, inntraff i pliocen, muligens for rundt fem millioner år siden. Det er fortsatt bevegelse mellom jordplatene. På georgisk område beveger hvert år den vestlige delen av Lille Kaukasus seg rundt fem millimeter i retning den vestlige delen av Store Kaukasus. Lenger øst er den nordgående bevegelsen i Lille Kaukasus mer enn dobbelt så stor.

Georgia kan geomorfologisk deles inn i tre deler. Mellom Store Kaukasus i nord og høyfjellsområdet med Lille Kaukusus i sør ligger Kura-Rioni forsenkningen omringet av et sletteland. Likhikjeden, for det meste dannet av krystallinske bergarter, deler slettelandet på midten og forbinder de to fjellpartiene. Her går også vannskillet mellom elvene som renner vestover mot Svartehavet og østover mot Det kaspiske hav. Øst for Likhikjeden flyter Transkaukasias lengste elv, den 1 515 kilometer lange Kura over det østgeorgiske slettelandet mot Aserbajdsjan og Det kaspiske hav. I vest ligger det vestgeorgiske slettelandet som et amfiteater mot Svartehavet. Slettelandet domineres av det kolkhiske lavlandet. Her ligger landets laveste punkt, 1 meter under havnivå. Den 327 kilometer lange elven Rioni med utspring i Store Kaukasus skjærer gjennom dette lavlandet på veien mot Svartehavet.

Svartehavet anses for å være verdens største innhav. Det er en rest av Tethyshavet som en gang i fortiden dekket store deler av det som i dag er Sør- og Øst-Europa. Da de eurasiske og arabiske jordplatene støtte sammen, ble deler av havbunnen foldet og hevet. Både i lavlandet og i fjellområdene i Georgia fins det i dag rester av det som en gang lå under vann. Svartehavet er i dag det eneste havområdet Georgia har direkte adgang til. Gjennom Bosporos og Dardanellene er Svartehavet knyttet til Middelhavet og verdenshavene.

Den største innsjøen Paravani ligger på 2 073 meters høyde i den sørlige delen av Georgia og dekker et areal på 37,5 kvadratkilometer. Høyfjellsområdet her består av vulkansk høyland og en rekke mindre fjellkjeder som til sammen utgjør Lille Kaukasus. Relieffet i Sør-Georgia preges av lavaplatåer, foldefjell og sletter samt rekker av vulkankjegler. Under en mil fra Paravanivannet ligger de utdødde vulkanene Didi Abuli og Samsari. De er med sine 3 301 og 3 285 meter de høyeste fjelltoppene i Sør-Georgia.

Det har ikke vært vulkanutbrudd i det som i dag utgjør Georgia på mer enn 2 700 år. Den gangen hadde den 5 033 meter høye stratovulkanen Kazbek (georgisk: Mkinvartsveri) et utbrudd. Den isbredekte Kazbek ligger i den midterste delen av Store Kaukasus like ved grensen mellom Georgia og Russland. Kazbek er den høyeste vulkantoppen i Kaukasus etter Elbrus.

Nærheten til jordplategrensene gjør at Georgia er utsatt for jordskjelv. Det kraftigste jordskjelvet i nyere tid inntraff i 1991 på sørsiden av Store Kaukasus i regionen Ratsja. Jordskjelvet ble målt til 6,9 på Richters skala. Mer enn hundre mennesker mistet livet.

De høyeste fjelltoppene i Georgia er en del av Den store kaukasiske fjellkjeden. I regionen Svaneti er det flere fjelltopper som er rundt 5 000 meter høye. Her, på grensen til Russland, ligger også landets høyeste fjell, det 5 203 meter høye Sjkhara. I den samme regionen fins rundt 63 prosent av Georgias isbremasse. Den største isbreen er Lekhzirbreen. I 1910 ble brearealet målt til nesten 41 kvadratkilometer, i 1960 til omkring 36 kvadratkilometer, mens det i 2014 var redusert til litt over 23 kvadratkilometer. Isbreene i Svaneti har i gjennomsnitt skrumpet med rundt 33 prosent i perioden 1960-2014.

Verdens dypeste karsthuler fins i Abkhasia. Verjovkinhulen nord for kurstedet Gagra er 2 212 meter dyp og dermed den aller dypeste av verdens kjente karsthuler. Inngangen til hulen ligger på 2 285 meter. Parallelt med Store Kaukasus går et flere kilometer bredt karstbelte 325 kilometer østover fra grenseelven Psou i vest til Ertsovannet i Sør-Ossetia i øst. Kalkstein dekker mer enn ti prosent av Georgias territorium.

Det fins historisk en rekke fjellpass som krysser Store Kaukasus. Det eneste passet som i dag er åpent for biltrafikk, er Korspasset på Den georgiske militærveien. Rokitunnelen er åpen for biltrafikk under Rokipasset mellom utbryterrepublikken Sør-Ossetia og Russland.

Urskog dekker nesten 10 prosent av Georgia. Rundt 40 prosent av landet er skog.

Klima

Georgia har et klima preget av store forskjeller. Store Kaukasus beskytter landet mot kalde luftmasser fra nord. Svartehavet modererer temperatursvingningene og bidrar til variasjoner i nedbør, spesielt i Vest-Georgia.

Den vestlige delen av landet kjennetegnes av et fuktig, subtropisk klima. Somrene er varme og vintrene milde. Middeltemperaturen om sommeren er 24 °C og 4-7 °C om vinteren. Nedbørsmengden varierer mellom 1 500 og 2 500 millimeter per år. Klimaet i den østre delen av landet preges av et mer moderat subtropisk klima med mindre nedbør og kjøligere vintre. Også i Øst-Georgia er somrene varme. På høylandet i sør er klimaet mer kontinentalt med varme somre, kalde vintre og lite nedbør. I fjellene i nord ligger den årlige middeltemparturen på 0 grader og lavere fra 2 500 meters høyde og oppover.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg