Georgias historie

Kart over området mellom Svartehavet (til venstre) og Det kaspiske hav (til høyre). Oldtidslandet Kolkhis, som er markert øverst i venstre hjørne, lå i dagens Georgia. Kartet ble laget av den tyske kartografen Nicolaus Germanus i 1460-årene, men bygger på et eldre kart med røtter tilbake til den egyptiske geografen Klaudios Ptolemaios.
Av .
Svetitskhoveli-katedralen i Mtskheta er fra middelalderen og står på UNESCOs verdensarvliste.
Av /NTB Scanpix.

Georgia var i antikken og middelalderen underlagt flere ulike riker, blant annet Persia, Hellas, Romerriket, Parthia og Bysants (Østromerriket), samt araberne og bagratidene. På siste del av 1700-tallet kom Georgia under russisk kontroll, og i 1801 ble landet innlemmet i det russiske imperiet.

I 1917, under den russiske revolusjon, tok mensjeviker og sosialrevolusjonære makten i Georgia, og i 1918 erklærte Georgia, sammen med Armenia og Aserbajdsjan, en uavhengig transkaukasisk forbundsrepublikk. Denne brøt raskt sammen, og senere samme år ble det proklamert en egen georgisk republikk under mensjevikledelse. Fra 1920 var denne underordnet Moskva. I perioden 1922–1936 var Georgia, Armenia og Aserbajdsjan slått sammen i Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, mens fra 1936 var de tre landene unionsrepublikker i Sovjetunionen.

Ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 ble Georgia en selvstendig stat.

Tidlig historie

Den iberiske kongen Mirian 3 innførte kristendom som offisiell statsreligion i Georgia rundt år 330.

Arkeologiske funn viser at det har vært menneskelig bosetning i Georgia i mer enn 50 000 år. I 2. årtusen fvt. eksisterte det en betydelig bronsealderkultur både i Øst- og Vest-Georgia.

Grekere koloniserte deler av Vest-Georgia på 500-tallet fvt. På 500–400-tallet fvt. var Georgia delvis under persisk herredømme. I siste halvdel av første årtusen fvt. bestod Georgia hovedsakelig av tre stater eller føderasjoner: Øst-Georgia (Kartli og Kakheti, grekernes Iberia), Vest-Georgia (grekernes Kolkhis) og svanernes stammeføderasjoner i Sentral- og Vest-Georgia.

Erobret av romere, parthere og arabere

Tamara av Georgia
Av /NTB Scanpix.

I 65 fvt. ble Georgia erobret av romerne, som dog tidlig måtte trekke seg tilbake fra Øst-Georgia. I de påfølgende århundrer kjempet romerne og partherne om herredømmet over Armenia og Georgia. På 300-tallet evt. oppstod det i Vest-Georgia et kongerike, på gresk kalt Lazika. Rundt 330 ble Øst-Georgia kristnet, og i 523 ble Lazika kristnet. Båndene til Bysants (det østromerske riket) ble derved styrket.

I 645 ble Øst-Georgia erobret av araberne. I Tbilisi, Kartlis hovedstad, hersket en arabisk emir til 1122. I begynnelsen av 1100-tallet lyktes det kong David Aghmasjenebeli (Gjenoppbyggeren) fra Bagrationi-dynastiet å samle størstedelen av det landet som nå utgjør Georgia.

Under Bagrationidynastiet hadde Georgia sin politiske og kulturelle storhetstid, især under dronning Tamara (1184–1213).

Russifisering

Etter mongolenes invasjon i 1220-årene falt riket igjen fra hverandre. Konstantinopels fall i 1453 isolerte Georgia fra vestlig kultur. Bortsett fra en kortvarig samling på 1300-tallet, ble Georgia først forenet igjen under et felles regime ved innlemmelsen i Russland på begynnelsen av 1800-tallet. Ved traktaten i Georgijevsk i 1783 ble Kartli-Kakheti et russisk protektorat, i 1801 innlemmet i Russland og den siste konge avsatt. En russifisering satte inn, som i den slavofile perioden mot slutten av 1800-tallet ble særlig sterk.

I 1844 ble Georgia underordnet den russiske stattholderen for Kaukasus. I siste halvdel av 1800-tallet begynte en nasjonal vekkelse både på det kulturelle og det politiske området.

Blant sosialdemokratene, som fra 1890-årene begynte å gjøre seg gjeldende, stod mensjevikene sterkt. Josef Dzjugasjvili fra Georgia sluttet seg derimot til bolsjevikene, og ble senere kjent som Josef Stalin.

Etter 1917

Møte i Tblisi ved grunnleggelsen av den selvstendige republikken Georgia 26. mai 1918.

Josef Stalin var georgier, og ble født i småbyen Gori i 1878 som Josef Vissarionovitsj Dzjugasjvili. Foto av ham som ung i 1902, før han tok navnet Stalin, noe han gjorde i 1913.

Av .

Mensjeviker og sosialrevolusjonære tok makten i Georgia, Armenia og Aserbajdsjan i 1917, under Den russiske revolusjon. De tre områdene proklamerte i begynnelsen av 1918 en uavhengig og antisovjetisk Transkaukasisk forbundsrepublikk. Denne brøt snart sammen på grunn av indre konflikter, særlig uenighet om politikken overfor Tyrkia.

26. mai 1918 ble det proklamert en egen georgisk republikk under mensjevikledelse. I en fredsavtale med den Russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (RSFSR) i 1920, ble Georgias suverenitet entydig anerkjent, men russerne krevde at Georgia skulle tillate bolsjevikpartiet. Et bolsjevikisk revolusjonært krigsråd ble derfor konstituert i Georgia. Det erklærte seg som foreløpig innehaver av statsmakten i Georgia og anmodet RSFSR om væpnet intervensjon. Få dager senere ble en uavhengig georgisk sovjetrepublikk proklamert, fullstendig underordnet Moskva (blant annet ble grensespørsmålet mellom Georgia og Tyrkia ordnet direkte ved avtale mellom RSFSR og Tyrkia).

Sovjetrepublikk

Georgia, Armenia og Aserbajdsjan var i perioden 1922–1936 slått sammen i Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk, mens i perioden 1936–1991 var Georgia, Armenia og Aserbajdsjan unionsrepublikker i Sovjetunionen. I 1930- og 1940-årene ble mange georgiere ofre for Stalins utrenskningskampanjer (den store terroren); Stalin var opprinnelig georgier, og de første ofrene var hans motstandere fra tiden som revolusjonær leder i Georgia.

Georgia beholdt en sterk grad av nasjonal identitet, også i tiden som republikk i Sovjetunionen, og var blant de republikkene som sterkest hadde kjempet for selvstendighet i årene før oppløsningen av Sovjetunionen. Opposisjonen mot det Georgia oppfattet som «russifisering» kom klart frem i de store antirussiske opprørene i 1956 og 1978. Begge ble kraftig slått ned på av regjeringens sikkerhetsstyrker. I april 1989 gikk sovjetiske sikkerhetsstyrker løs på demonstranter i hovedstaden Tbilisi på en usedvanlig voldsom måte, og drepte 21 demonstranter. Dette medvirket til at antisovjetiske følelser og interne etniske stridigheter blusset kraftig opp.

Selvstendighet

Zviad Gamsakhurdia (til venstre) og Merab Kostava var ledere for den georgiske selvstendighetsbevegelsen i slutten av 1980-årene. Gamsakhurdia ble Georgias første president ved selvstendigheten i 1991. Foto fra 1988.

Under Mikhail Gorbatsjovs regjeringstid drev ikke-kommunistiske grupperinger i Georgia en intens kampanje for å bryte ut av Sovjetunionen. I 1990–1991 gikk Georgia svært langt i å bryte de formelle forbindelsene med det øvrige Sovjetunionen. I en folkeavstemning i 1991 gikk et overveldende flertall av Georgias befolkning inn for full uavhengighet fra Sovjetunionen, og 9. april 1991 erklærte nasjonalforsamlingen Georgia uavhengig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev David Olsen

Det bør skrives mer om oldtidshistorien til rikene i Kaukasus. Det bør skrives noe om dynastiene og de tidlige kongene.

skrev Rebecca Annesdatter

Lurer på.. området som dere omtaler som Kolkhis (Vest-Georgia) i første avsnitt i artikkelen; stemmer det at det omfattet hele arealet til det som idag er Abkhasia; og litt til (deler av dagens Vest-Georgia)?<br /><br />Enkelte kilder sier det handler om området som nå kalles Mingrelia (Samegrelo). I så tilfelle er store deler av Abkhasia ikke med. Hvem holdt i så tilfelle til i Abkhasia på den tiden dere skriver om (i første avsnitt)?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg