Nepe, flerårig art i korsblomstfamilien, med tykk, kjøttfull og saftig «rot», som i virkeligheten utgjøres av nedre stengeldeler. Blomstene er oransje- eller sitrongule, bladene i rosett uten felles hals, rent grønne, hårete. Nepe regnes ofte å stamme fra åkerkål, men de store variasjoner i mange karakterer gjør det sannsynlig at plantene stammer fra krysninger mellom flere arter. Bladene er hele eller delte, knollen (roten) er flatrund, rund eller lang, hvit eller gul, ofte tofarget med grønn eller fiolettrød skolt. Ofte skjelnes mellom grønnsaken matnepe og fôrnepe (turnips).

Nepe dyrkes over hele landet. Den er dyrket i Norge fra 1200-tallet, men dyrkingen gikk sterkt tilbake da poteten ble innført. På 1700-tallet kom dyrkingen til fôr fra England, derav betegnelsen turnips, engelsk for fôrnepe. På 1900-tallet ble nepe som rotvekst delvis fortrengt av kålrot og bete. Vanlig avling per dekar av turnips er 5000 kg rot og 2000 kg blad, tilsvarende 600 kg bygg i fôrverdi. Matnepe gir – på grunn av høyere tørrstoffinnhold – like stor mengde tørrstoff per dekar, gitt at den er fullt utvokst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.