Bjørnebær, er et fellesnavn på en gruppe arter buskvekster i slekten Rubus i rosefamilien.

Busker med kvasse torner, bladene er koblet og blomstene hvite eller rødlige.

Frukten er en sammensatt steinfrukt som ligner bringebær, men er svart eller svartrød, og skiller seg ellers fra bringebær ved at fruktene sitter fast på fruktbunnen.

Det finnes en stor mengde arter eller småarter, utbredt i Europa, Vest-Asia, Nord-Afrika og Amerika. I Norge mellom 20 og 25 arter, de fleste utbredt på Sørlandet, særlig i Aust-Agder. Den vanligste er skogbjørnebær, R. nessensis, som på Østlandet går nord til Krødsherad og i kyststrøk nord til Nordmøre.

Fruktene av bjørnebær er meget gode til syltetøy. Noen arter, med større frukter enn hos våre arter, er vanlig dyrket i Nord-Amerika. En krysning mellom bringebær og en amerikansk bjørnebærart er blitt kalt loganbær, den har store, svartrøde frukter og bærer rikt.

Bladene har i folkemedisinen vært brukt som middel mot diaré, og uttrekk har også vært brukt som gurglevann og til behandling av sår som ikke ville gro.

Dyrket bjørnebær inneholder ca. 15 mg vitamin C, 196 mg kalium, 85 % vann og 144 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Sortsnavn

Brukstid

Kvalitet

Fruktstørrelse, farge og bæreevne

Andre opplysninger

 

 

 

 

 

Bedford Giant

Siste halvdel av aug.,

søt

Stor, rund, mørk, nesten svart, stor, men usikker

Småhager på klimatisk gunstige steder

Loch Ness

Midten av sept.

syrlig, god smak

Stor, avlang, stor bæreevne, men modner sjelden på Friland

Kun aktuell på klimatisk gunstige steder

Wilson's Early

Sist i aug.

syrlig, god

Middels, rund, stor bæreevne, men usikker

Småhager på klimatisk gunstige steder

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.